Bokanmeldelse- Dukkemesteren fra gettoen

Bokanmeldelse

Dukkemesteren fra gettoen av Eva Weaver

Foto: Cappelen Damm

Forlag: Cappelen Damm

Original tittel: The puppet boy of Warzaw

Oversetter: Tore Aurstad

Utgitt: 2013

Sider: 302

Kilde: Lånt på biblioteket

...

Bok- Karete ønsket å høre mer om denne boken, og det var bra for jeg hadde lyst å skrive om den. Godt hun gav meg et lite dytt. Har litt skrivesperre for tiden, siden jeg sitter på dagen å skriver på oppgaver, er jeg litt lite motivert på kvelden. Men dette er en bok som fortjener å bli skrevet om, så her kommer det litt om den. 

Bokens handling:

Mika sitter å forteller til sitt barnebarn om de vanskelige krigsårene i den jødiske Warszawa-gettoen under 2. verdenskrig. I gettoen er ikke livet enkelt sult, sykdom og redsel herjer. Men familiens hans har hverandre. Men en dag forandrer alt seg, bestefaren til Mika blir drept. Alt Mika står igjen med er bestefarens lange frakk. Frakken inneholder mange små lommer som er sydd inni den, og lommene bærer på mange små bortgjemte eiendeler, og skatter. Mika arver også noen dukketeater dukker. Det skal vise seg etterhvert at disse kjære eiendelene blir dyrbare både for han selv og andre i gettoen. 

Mika lager flere dukker, og skaper liv i dem. Alle har sin egen personlighet. Han glemmer alt det vonde rundt seg når han sitter med dukkene. Det viser seg etterhvert at andre også har stor glede av dem gjennom dukketeateret, som Mika setter opp. Mika blir kjent som dukkemesteren og mange vil ha han på besøk ved spesielle anledninger. De betaler med det mest dyrbare de har, mat. 

Men en dag dukker fienden opp, en tysk soldat ved navn Max. Mika blir etter det tvunget å opptre for de tyske soldatene. Han liker det ikke, han skammer seg, og begynner å få opprørske tanker. 

Tiden i gettoen blir etterhvert verre og verre, krigen utvikler seg.

Min mening om boken:

Jeg håper denne boken blir film. For det hadde blitt en fin, nervepirrende og rørende film, fylt med historie. Det er jo egentlig en fryktelig bok å lese, for du kan jo historien til jødene, og vet dette ikke kan ende godt etterhvert. Det er tøft å høre om livet i gettoen, og særlig skjærer det i hjertet å høre om alle barna som både er foreldreløse og syke. Nå høres det kanskje ut som boken er bare elendighet, men det er den ikke. Det er mye magi her også. Fines stunder der Mika og alle glemmer krigen for en stund, der dukkene blir levende og skaper sine små underholdende historier. Jeg liker disse dukkene, og liker å lese om magien de skaper. Jeg liker også Mika, som går fra å være gutt til å bli alt for rask voksen. 

Boken er mye knyttet opp til virkeligheten under 2. verdenskrig, de lange frakker med mange innerlommer til å sy inn personlige eiendeler har jeg hørt om tidligere. Vi får også høre om barn som blir smuglet ut av gettoen, for så å bli bort adoptert til ikke jøder, for så å berge livet under krigen. Heltemot! Det har skjedd i virkeligheten, ifølge forfatteren(leses bak i boken). Historien til jødene i generelt har vi også hørt om, men her i gettoen kommer vi tett inn på livet deres. Boken har også flettet inn historiske kjente personer, og det skjer ting i boken som har foregått under krigen. Jeg liker at boken har mye historie i seg, det gjør den spesiell å lese. Noe som også sier noe om at den burde leses bare av den grunn. 

Men gjennom hele historien spiller dukkene en viktig rolle. De gleder andre i en vanskelig tid, men de setter også mat på bordet. Kanskje de til og med har en større betydning, uten å røpe for mye. Det er litt eventyr i det hele. 

Mika og den tyske soldaten Max, blir etterhvert ganske godt kjent.  Gjennom at vi og Mika blir kjent med Max, får vi se at fiendene/tyskerne også er mennesker med familie, og at de som mange bare fulgte ordre fra noen som sto høyere en dem. Vi får også høre hva som skjer med Max når krigen er vunnet. 

Boken er godt skrevet, persongalleriet er kjempe fint og jeg blir glad i mange av karakterene. Jeg liker historien forfatteren har skrevet, med noen veldig nervepirrende scener, der du blir så nervøs at du må holder pusten. Oversetteren har gjort en super jobb. 

Det eneste jeg har å sette minus på er at boken kanskje fortelle litt for mye om de forskjellige sidene ved krigens dager. Som kan gå litt utover historien, men det er opp til deg selv å bedømme. Selv ble jeg spesielt overrasket på slutten, når jeg trodde boken var i ferd med å avsluttes, kom det enda en historie. Historien var bra, det er ikke det. Men det ble kanskje litt mye. Noen ganger føler jeg også boken gjentar seg selv litt for mye, med det samme som skjer, men det er vel kanskje litt sånn i gettoen, dagen var mye de samme. Jeg kan jo også røpe at i boken er det en liten hendelse/episode, som er lite troverdig for meg. Dette trakk bokens karakter veldig ned for min del. Men heldigvis hadde denne boken så mye andre gode ting å fortelle, at jeg lot det litt fare. Men det kan kanskje være et større irritasjonsmoment for andre. 

Dette er en ganske så lettlest bok, også blir man litt oppslukt av historien, så de 302 sidene går nokså raskt unna. Men man må ha litt tenke og bearbeidings pauser, ikke fordi det skjer mye negativt, men fordi det er mye som skjer i boken, som man må stopper å tenker litt på. Boken Avsluttes i nå tid, slik den også begynte. Jeg vil anbefale boken på det varmeste. Den når ikke helt opp på poengskalaen, men den havner heller ikke på bunnen, så det er en flott bok å ha lest. Selv snublet jeg over den på biblioteket og angrer ikke å ha brukt min tid på den. Jeg synes den skiller seg godt ut fra mange av de andre bøkene jeg har lest om 2. verdenskrig, og derfor er den også litt spesiell i mine øyne. Jeg ble faktisk glad i denne boken og skal helt klart se den hvis det blir noe film av den en gang.