Bokanmeldelse - Krystallslottet av Jeanette Walls

Krystallslottet

Av Jeanette Walls

Jeg valgte å lese denne boken etter å ha lest kjempemange fine omtaler om den hos andre bokbloggere. Jeg hadde derav veldig store forventninger til denne. Jeg angrer ikke på at jeg lånte den, det er en uvanlig og oppslukende fortelling. Anbefaler alle som ikke har lest boken å kaste seg over den. Det er utrolig at det er en selvbiografisk roman.

Bokens handling:

Et familieportrett utenom det vanlige - en selvbiografisk roman av Jeanette Walls.

I Krystallslottet skriver Walls om sin oppvekst i hendene på eksentriske, nomadiske foreldre. Faren Rex er alkoholiker og moren, Rose Mary, er kunstner og lettere gal. Rose Mary prioriterer maling og litteratur fremfor morskap: "Hvorfor tilbringe en hel ettermiddag med å tilberede et måltid som forsvinner i løper av en time, når man på samme tid kan male et bilde som varer evig tid?" spør hun barna. Dermed er det duket for blant annet kattemat, meloner og popkorn til middag. Faren Rex er varm og kjærlig, men når han blir full blir han destruktiv, upålitelig og til tider voldelig. 

Walls beskriver fascinerende detalj om hvordan det var å være barn og vokse opp i en familie som stadig er på flyttefot og ute etter nye eventyr. Eventyr som oftest var en flukt fra pengeinnkrevere og enhver form for ansvar. Siden foreldrene i stor grad var motivert av innfall og paranoia var barna; Jeanette, hennes bror og to søstre, i en stor grad overlatt til seg selv. Gjennom Walls fantastiske historiefortellende håndlag, blir vi kjent med uforglemmelige karakterer i en uvanlig bok, og Walls kjærlighet til foreldrene - til tross for deres overveldende selvopptatthet - lyser fra alle sidene i boken.

En sann historie om fattigdom, galskap og kjærlighet som beviser at virkelighet lett overgår fantasien (Fra bak boken). 

Min mening om boken:

Dette er en veldig altoppslukende bok. Jeg ble dradd inn i historien til Jeanette og familiens hennes. Hun har hatt en uvanlig oppvekst og jeg er glad hun deler den med oss. Som leser har jeg fulgt familiens nomadiske liv, og får bli med fra plass til plass. Jeg får se hvordan Jeanette oppvekst er på de forskjellige stedene. Noen av stedene har familien det fint ilag og opplever mye sammen, mens andre plasser så sliter de. Her er en smakebit fra når de bor i ørkenen, og Jeanettes tanker om moren:

Mamma hadde vokst opp i ørkenen. Hun elsket den tørre, knitrende varmen, at sola så ut som et brennende ark når den gikk ned, og den overveldende tomheten og alvoret over alt det åpne landskapet som en gang hadde hvert en gigantisk havbunn. De fleste hadde problemer med å overleve i ørkenen, men mamma trivdes der. Hun viste hvordan hun skulle klare seg på nesten ingenting. Hun visste oss hvilke planter som var spiselige, og hvilke som var giftige. Hun greide å finne vann når ingen andre greide det, og hun viste hvor lite vann man egentlig behøvde. Hun lærte oss man kunne vaske seg ganske ren med bare én kopp vann (s 30).

Familien til Jeanette er litt uten om det vanlige kan man si. Hun har helt spesielle foreldre, Jeanette har et spesielt godt forhold til den alkoholiserte faren sin som også har henne som en øyensten. Det er mye kjærlighet i boken, men foreldrene er også veldig egoistiske og tenker ofte bare på seg selv, slik at barna blir neglisjerte til tider. De var ofte sultne, kalde og plages med mye kakkelakker og fluer i hus. Dette kan til tider være frustrerende og gripende å lese. Foreksempel vi ikke mammaen til Jeanette arbeide så ofte, hun vil arbeide med kunsten, som hun ikke selger noen ting av, og pappaen drikker opp pengene han tjener, så de ikke har råd til mat. Her er en smakebit der mammaen får hjelp av barna til å stjele:

Mammas plan var at hun og Maureen skulle gå inn på prøverommet i en butikk med armene fulle av nye klær som Maureen skulle prøve. Når de kom ut, skulle mamma si til ekspeditøren at hun ikke likte noen av kjolene. Da skulle Lori, Brian og jeg begynne å slåss for å distrahere ekspeditøren, mens mamma gjemte en kjole under regnfrakken hun bar over armen.
Vi klarte å få tre eller fire kjoler til Maureen på den måten ...(s 120)

Boken er veldig lett å lese, det gikk raskt å lese den og jeg var oppslukt av historien hele veien. Jeg var nysgjerrig, man visste liksom ikke hvilken retning fortellingen ville ta deg, og hvordan det ville gå med familien Walls. Jeg liker også at fortellingen er skrevet ut fra Jeannets synsvinkel, det gjør boken og historien lett å følge.
Jeg anbefaler boken på det varmeste, dette er en helt spesiell bok.Jeg gleder meg veldig til å lese neste bok av forfatteren "Ville hester".

Litt om forfatteren:

Jeanette Walls  er forfatter og journalist, viden kjent som tidligere sladrespaltist for MSNBC.com. 

Krystallslottet er Walls forfatterdebut og hennes memoarer fra det nomadiske familielivet hennes barndom var preget av. 

Walls lever nå i Virginia med sin ektemann, journalist Jhon J. Taylor, som oppfordret henne til å skrive boken. Han var den første hun fortalte om sin brokete fortid til (Fra boken).

Andre bøker av forfatteren:

• Ville hester (2012)
• Krystallslottet (2011)