Bokanmeldelse: Mine drømmers land Av Merice Briffa

Mine Drømmers Land

Av Merice Briffa

• Forfatter: Merice Briffa, Australia  
• Oversetter: Agnete Øye
• Utgitt: 2009 
• Sider: 492 
• Format: Innbundet 
• Språk: Bokmål 
• Serie: Inngår i en fortsettelses serie   
• Forlag: Vega Forlag
• Utfordringer: Ny forfatter, Historiske roman og  en  tur rundt i verden  
• Status: Lånt på Biblioteket

Litt om forfatteren:

Merice Briffa bor i Brisbane, Australia. Hun har skrevet 11 bøker i forskjellige sjangre, samt noveller og reiseskildringer (Fra boken).

Bokens handling:

Dette er en slektssaga med handling fra England og Australia på 1800 - tallet. Serien går over 3 bøker.

Megan Collins vokser opp i et lite gruvesamfunn i England der hennes far og brødre jobber i gruvene for den mektige familien Treymayne. Da det kommer for en dag at Meggans søster venter barn med godseierens sønn, avdekkes en ubehagelig familiehemmelighet. Avsløringen fører til en rekke dramatiske hendelser som ender med at familien Collins emigrerer til Australia. 

Den nye samfunnet på den andre siden av jorda byr på nye muligheter for familien, men blir raskt innhentet av fortiden. De to familiens skjebner forblir uløselig knyttet sammen (Fra bak boken).

Min mening om boken:

Boken starter med at vi møter 12 år gamle Meggan som er ute å går i det fri. Året er 1844. Meggan oppdager en hvit hare. Hun tar det som ett forvarsel av at det skal komme å skje en ulykke. For i historien om en katastrofen i 1836, da ni gruvearbeidere ble drept, ble det sagt at det hadde hvert sett en hvit hare før ulykken. Meggan følger haren, hun ser søsteren Caroline i het omfavnelse med Rodney Treymayne.  Rodney Tremayne er sønn av mannen som eier Pengelly- gruven og er kjent for å ikke gifte seg under sin stand. Her er en smakebit:

Hvorfor hadde Caroline gjort det, undret Meggan, når alle visste at søsteren hennes skulle gifte seg med Tom Roberts? Akkurat som alle visste at velstående jord- og gruveeiere, som Tremayne- familien, ikke giftet seg inn i fattige gruvearbeiderfamilier (s13).

Tom kom til å bli så sint hvis han fikk greie på det. Alle visste hvor snarsint Tom var. Han var en stolt mann. Kunne han være en voldelig mann også, som faren sin? Hva hadde den hvite haren advart henne om? Frykten skalv gjennom Meggan på nytt (s13).

Caroline oppdager etter hvert hun har barn imagen. Hun er redd, redd for at Rodney ikke elsker henne. Rodney sier han elsker og skal gifte seg med henne med eller uten farens tillatelse. Moren Jonna oppdager at Caroline er gravid og mener hun burde gifte seg med Tom og ikke avsløre graviditeten. Caroline nekter. Jonna forteller en familiehemmelighet. Det er da alt begynner og forandre seg i historien. Caroline tar selvmord. Her er en smakebit: 

I lange sekunder sto hun urølig med en grusom forutanelse. Så løp hun fortvilet så fort hun kunne ned stien for å møte dem. Alle sammen, Will også, snudde hode bort. Bare Henry Collins løftet blikket fra bakken. Flokken stanset og ventet. Joanna så sjokket i de senkede ansiktene, de våte tårene på kinnet til Will. Henrys ansikt var hvitt og dratt. Mann og hustru så på hverandre før Joanna gikk bort til båren, løftet sekkestrien og så ned på sin døde datters ansikt. Bare et eneste lite, kvalt hulk slapp over leppene hennes (s84).

 

Etter Carolines selvmord bestemmer familien Collins og reise til Sør Australia for å starte ett nytt liv men også for å arbeide i Burra gruvene. Deres nye liv starter, de møter mange nye mennesker og finner seg til rette i det nye landet, men de oppsøkes igjen av den gamle fortiden.

Boken handler om en familiehistorie, der vi følger i hovedsak en familie på godt og vondt, men også de rundt familien får vi møte. Vi får også ta del i deres private  kjærlighets drama.  

Boken handler også mye om livet som gruvearbeider, men også om jakten på gull og drømmer om en bedre fremtid. Vi får vite om forskjellen mellom fattig og rik og støtter på fremmedfrykt. 

Boken er ikke kjedelig den starter ved at mye skjer og det skjer mye gjennom hele boken. Kanskje litt for mye til tider, du er ikke kommet over den ene hendelsen før den neste inntrer, kunne trengt litt fordøyningspauser her og der. Tempoet er raskt, og det hadde jeg egentlig ikke forventet meg.  Noen av historiene er også litt forutsigbare, men det er også noen overraskelser, så det veier litt opp mot hverandre. 

Vi  følger i hovedsak Meggan i boken, men det hoppes litt frem og tilbake mellom personer som det følger en historie med, alt henger da litt sammen heldigvis, men det kan bli litt mye fram og tilbake. Man må også ha tungen rett i munnen for det er mange navn som må huskes underveis, gikk bra for min del, men jeg kan se noen kan slite med dette. Les ut boken med en gang, ikke legg den fra deg, da er du ute av det. Det er mitt lille private tips. 

Dette er en veldig underholdende bok, så jeg vil anbefale å lese den, særlig hvis du vil ha en bok der det skjer mye og historiene er både spennende og gripende. Jeg vil gi den 6 av 10 poeng.

  

Andre utgitte bøker:

• Urolige Tider (2010)
• Elvens datter (2011)