Bokanmeldelse: Din Godhet Av Linda Olsson

Din Godhet

Av Linda Olsson

• Forfatter: Linda Olsson, Svensk 
  
• Oversetter: Heidi Grinde
• Orginaltittel: Det goda inom dig
• Utgitt: 2012
• Sider:277
• Format: Innbundet 
• Språk: Bokmål 
• Emne: Barndom, New Zealand, vennskap, Sverige, søsken, misshandling
  
• Forlag: Vigmostad & Bjørke
• ISBN: 9788241906541
• Utfordringer: 100 Bøker på et år 
  
• Status: Fått i gave av forlaget. Tusen takk!

Litt om forfatteren:

Linda Olsson født 1948. Hun har arbeidet som forfatter og jurist i en bank i Stockholm til 1986. Da begynte hun å reise og endte til slutt opp i Auckland New Zealand, der hun nå bor med mann og tre barn (Wikipedia).

Bokens handling:

Marion Flint lever alene i et lite hus ved kysten av New Zealand. Hun arbeider deltid som lege i den nærmeste byen. 

En dag møter hun den lille maorigutten Ika. Det oppstår et uvanlig vennskap mellom den tause guttungen og den eldre kvinnen. Han blotte nærvær og ikke minst hans spørsmål, vekker minner som hun altfor lenge har ungått.

Marion vender tilbake til barndommen hos morfaren på Åland, en trygg tid som altfor brått ble avbrutt da hun måtte flytte til Stockholm. Hun minnes morens voldsomme ekteskap som ble avsluttet så dramatisk med at begge søsknene ble bortadoptert. De mistet all kontakt

- helt til de uventet møttes tretti år senere. Et møte som fikk uante konsekvenser i begges liv (Fra bak boken).

Min mening om boken:

Dette er Linda Olssons tredje bok. Jeg har likt begge hennes foregående bøker kjempe godt og har derfor sett fram til å lese Din Godhet, og jeg hadde store forventninger til boken. 

Boken handler om Marion eller Marianne som hun egentlig heter. Hun bor i et hus med en terrasse alene. Huset er bygd på en sanddyne ved havet. Her er en smakebit på hennes tanker om sanddyner:

Selv før noen begynte å snakke om drivhuseffekten og issmeltingen ved polene hadde sanddynene vært en skiftende, ustabil grunn å bygge et hus på. Oktoberstormene slukte ofte svære hauger med sand og skylte dem ut på havet. Jeg brydde meg ikke om usikkerhetsfølelsen. At selve min eksistens var utrygg. At det innerste i underbevisstheten lå en viten om et langsomt stigende tidevann som en dag ville rive grunnen vekk under huset mitt og sveipe det med seg ut på havet. Eller en kjempebølge som ville løfte det opp med et brått, tordnende brak. Det var det scenarioet jeg likte best. Og jeg skulle la det skje. Jeg hadde overbevist meg selv om at jeg var klar (S 11 - 12).

Ting forandrer seg for Marianne når hun møter den autistiske gutten Ika. Hun begynner å glede seg til Torsdager. Det er da Ika bruker å kommer for å spise suppe. Her er en smakebit på Mariannes første møte med Ika på stranden:

Jeg fant ham liggende på magen i sanden med føttene i vannkanten. Ikke som om han var blitt skylt i land. Nei, jeg så fotsporene hans i sanden og visste at han hadde lagt seg slik med vilje. Armene var utstrakt, og hendene gravde seg ned i sanden. Han så ut som en sjøstjerne som hadde gått på grunn, men et kort øyeblikk opplevde jeg den spinkle, lille kroppen som korsfestet. Sjøen lepjet mot føttene hans. Han rørte seg ikke, skjønt jeg var sikker på at han følte at jeg var der (S 25).

Marianne begynner å tenke på fortiden og hvordan hun havnet på den andre siden av kloden. Hun finner ut hun må gå tilbake i tiden, lete gjennom minnene for å finne begynnelsen for å forstå helheten.

Marianne tenker tilbake på barndommen med bestefar, gode minner. Hun tenker på hvor lite minner hun har av moren. Og hvordan moren forandret på livet ved å komme på besøk hos bestefaren. Her er en smakebit:

Femåringen som ikke rakk opp til vinduet uten å stå på en krakk, kunne ikke hatt den ringeste idé om hva som skulle komme. Ingen andre heller, for den del. men i ettertid sto det der, skarpt og tydelig. Inntil den dagen hadde jeg levd i en verden der stedet var naturgitt og tid ikke eksisterte. Brått skulle jeg forstå at det fantes en verden utenfor (S 59).

Hun veksler mellom gode og dårlige minner. Minner om bestefaren, moren, stefaren, lillebroren og onkelen.

En dag dukker ikke Ika opp til Torsdagens suppe. Marianne oppdager etterhvert at Ika ikke har et så godt liv, han blir funnet i sjøen bevisstløs og med blåmerker etter misshandling. Marianne involverer seg mer i Ikas liv, prøver å finne mer ut om hans familie, og prøver å  hjelpe han, med hjelp fra naboen George. Det blir en sak mellom Ikas famile og barnevernet. Og naboen George blir også mer involvert i Mariannes og Ikas liv.

Boken er fantastisk skrevet. Språket er vakkert og omgivelsene beskrives så tydelig at det føles som du tilstede der du også. Skillet mellom nåtid og fortid er tydelig og klart. Vi får vite mye om fortiden til Marianne og hvordan hun ble Marion, men slik får vi også vite om mange av hennes tanker og følelser og blir godt kjent med hovedpersonen. Historien og karakterene er realistiske.

Boken har mange lag med historier i seg, det finnes en kjærlighetshistorie, en historie om søskenkjærlighet, en adoptivhistorie og en historie om å bli hel igjen som menneske ved å gå tilbake til gamle minner og akseptere at de er en del av deg. Både de gode og dårlige minnene. 

Boken er veldig lettlest og jeg ble helt oppslukt av historien. Jeg greide ikke å legge boken ifra meg. Jeg er nok en gang blitt forelsket i en Linda Olsson bok. Hun innfridde alle mine forventinger og mer til. Det var ikke skrevet en side for mye. Historien traff meg i hjertet og jeg havnet ofte tilbake i tankene til min egen barndom. Både de gode og de ikke fullt så gode. 

Karakteren Marianne er spennende og interessant. Vi blir godt kjent med henne og Ika. Vi lærer litt om autisme, og hvordan et barn med autisme kan være i det daglige og hvor berikende det kan være å ha et autistisk barn i livet sitt.

Det eneste jeg har å trekke ned på er bare små ting. Som foreksempel synes jeg en av historiene er litt tynn. Tilbakeblikket til fortiden med Onkelen. Det kan jo være at jeg ikke bare forsto den helt da og ble forvirret av den,men det er som sagt flisespikkeri.

Jeg anbefaler alle å lese denne boken. Det er en både en bok med triste historier men også lykkelige historier og andre historier er jo alltid intressant å lese om. Jeg gir den 9 av 10 poeng.

Andre bøker utgitt av forfatteren:

• Taushetens konsekvenser (2011)
• La meg synge deg stille sanger (2010)

Kan lese andre anmeldelser av boken her:

• Beathesbokhylle