Ondskap
Torgrim Sørnes
Dette er en bok som har gitt meg både gåsehud, frysninger og fått meg fysisk uvel. Jeg har brukt lang tid på denne boken. Har brukt den som pausebok, mellom alle de andre bøkene jeg har lest. Jeg prøvde å lese den fra perm til perm, men det ble litt for mye mord og henrettelser på en gang for min del. Men jeg har syntes boken har vært utrolig interessant og lærerik, så jeg anbefaler å lese den. Grugleder meg til å starte på neste bok "uten nåde". Boken om henrettelser mellom 1783-1814.
Om boken:
Boken tar for seg 39 kriminalsaker fra 1800 - tallet som endte med dødsdom og eksekusjon.
Gjennom disse historiene tegner Torgrim Sørnes et bilde av Norge som er lite kjent fra før. Det dreier seg oftest om mennesker fra de lave sosiale lag - husmenn, stimenn og løsarbeidere - fra miljøer preget av den dypeste fattigdom. Mange av ugjerningene har bakteppe av sykdom og nød, knivslagsmål, pengebegjær, løsunger og fyll.
Forfatteren har studert rettsdokumenter og avisartikler og forteller om de rystende begivenhetene som førte til sammen 44 mennesker (fem kvinner og 39 menn) til retterstedet. Vi får et innblikk i motivene bak ugjerningene, detaljer om drapene, etterforskningen, rettsakene og vitnemålene. Og sist men ikke minst får vi følge de dømte til retterstedet og overvære halshuggingen. Her rapporteres det delinkventenes siste ord så vel som skarpretterens og publikums reaksjoner (Fra bak boken).
Bildet er ikke fra boken, men fra nettet:HER.
Min mening om boken:
Dette er en helt spesiell bok. Jeg har aldri hvert borti en slik bok tidligere. Boken har lært meg litt om hvor vanskelig det var for noen å leve i 1800 - tallets Norge. Jeg ser veien var kort til ugjerningene og drapene som ble gjort. Historiene i boken om de ulike skjebnene er rystende og tankevekkende. Dette er virkelige hendelser som finner sted, og det gjør at de setter ett ekstra støkk i deg som leser. Noen der ute er faktisk i slekt med disse menneskene og hadde det vært meg hadde jeg vært glad å høre historien om slektningen og historien bak ugjerningen fram til henrettelsen.
Jeg tenkte å skrive om en av sakene i boken. Jeg utelater detaljene i saken. Spolier!!! Hvert kapittel kan handler om en eller flere gjerningsmenn. Jeg vil skrive om Nils Nilsen Narumseie (1808 - 1833). Kapittelet heter: Masakre på de uskyldige. Hvert kapittel begynner med ett sitat:
"Når gode menn dør, forsvinner ikke deres godhet, den lever videre selv om de er borte. Men når onde menn dør, dør også alt deres og blir begravet med dem" ( Evripides: Temenidae, ca. 420 f.Kr.) (s157).
Nils Nilsen Narumeie er en beryktet 25 år gammel soldat. Han blir mistenkt i en mordbrann som drepte en familie på fem og et eldre ektepar med en pleiedatter. De fant blodspor og fotspor av noen uvanlig store føtter og rettet da mistanken mot Nils.
Nils skal i sine tidligere barneår både vært kleptoman og sadist. Han hadde irritert seg over en geiteskilling en gang, som han kastet deretter på bålet og han frydet seg over å se den brenne opp. Han var en rundbrenner og som endte i en lausunge. Han var også hevngjerrig av seg.
Nils stjal en dag fra prestegården og solgte tyvgodset videre. Husmannen Lars Østensen visste hvor tyvgodset kom fra og sa det høyt til andre. Det skulle han ikke ha gjort. Nils ble rasende og lånte brorens øks og tok turen til Lars hus om natten. De lå og sov. Han brukte øksehammeren da han slo de sovende. Lars greide å rømme ut av rommet ut til gårdsplassen. Nils fulgte etter og slo laus enda han ba om livet, han dekte han til etterpå med noen kvister, og rufset snøen for å skjule blodsporene og deretter fortsatte han inne etter barna. Etter drapene stjal han det han kunne finne i huset, som ikke var noe særlig til utbytte. Han holdt på tilsammen i 6 timer. Han gikk deretter hjem og forlangte frokost, og at de ikke skulle si noe om at han ikke hadde vært hjemme den natten. Hans egen mor hjalp til og med å gjemme tyvgodset.
Neste dag kom fogden og ransaket huset, de fant skoene hans og tyvgods. Nils tilsto den 3.februar og fortalte at han tente på huset også, men at han bare skulle drepe Lars, men måtte ta de andre siden de også var vitner. Han ble dømt for mord og mordbrann. Han ble halshugget og kroppen og hode ble brent på stedet (s 157 - 166).
Boken er godt skrevet. Har mye god fakta, men er lettlest og flyter godt. Noen av historiene er mer rystende en andre og du vet ikke hva du kommer til å støte på underveis av ugjerninger. Noen saker blir du veldig oppslukt av og da blir det vanskelig å legge boken ifra seg før saken er endt. Liker bokens tittel og bokomslaget er veldig passende. Boken innholder også bilder av personer, steder og av henrettelseutstyr. Jeg vil si det er en bok som det er jobbet godt med. Anbefaler å lese den. En slik sjelden bok fortjener ikke mer en 10 av 10 poeng.
Litt om forfatteren:
Torgrim Sørnes (født 1956) er gynekolog og arbeider som overlege ved fødeavdelingen ved Ahus. Han har alltid hatt interesse både for historie og menneskenes mørkere sider (Fra boken).
Andre bøker av forfatteren:
- Uten nåde - De henrettede i Norge 1783 – 1814 (2011)
- Ondskap – De henrettede i Norge 1815-1876 (2009)
- (Wikipedia)
