Bokanmeldelse: Si at du lyver Av Silvia Hendriksdóttir

Si at du lyver

Av Silvia Henriksdóttir

Jeg beundrer denne forfatteren enormt, som skriver om sitt eget liv i Nardus - menigheten, overgrep av stefaren og om å finne seg selv og røttene sine. Det må ha hvert en utrolig tøff bok å skrive og jeg beundrer henne for hennes modighet og hennes ønske om å dele livet sitt og sine erfaringer med oss. Jeg ble grepet av boken og kunne kjenne meg igjen i henne også. Hennes ønske om å finne ut om sin opprinnelige avdøde far og familie. Jeg anbefaler alle å lese boken. Jeg kan love en sterk leseropplevelse.

Bokens handling:

Silvia vokste opp med foreldre og en storebror på Færøyene. På de grønne øyene ligger husradene som perlekjeder langs fjorden, og avstandene mellom stedene er store. Alene og sammen er de fire på reise, men står samtidig fast - i seg selv og med hverandre. 

Som medlemmer av en Nardus - Menighet er deres liv preget av  en streng og bokstavtro relgiøsitet. Jentene må gå i skjørt og ha langt hår, for å ikke vekke lyst hos mennene. For Silvia betyr det en oppvekst full av paradokser. For farens lyst blir etter hvert påtrengende, og moren lever ikke bare ut sin religiøsitet. På Nardus´sommerleir i Norge kommer itillegg en statistikk for dagen. Gradvis , og til tross for en mor som motarbeider henne, avdekker Silvia en annen historie under menighetsivet og familieforholdene, blant annet sin egentlige far. 

Si at du lyver er en sterk, personlig fortelling om å vokse opp i de voksnes hule hender. Med humor og nærvær fortelles en historie om barn som mangler språk for de voksnes handlinger, og om en ung kvinne som slåss for å få lov til å være den hun egentlig er. 

Dette er hennes historie, slik hun har opplevd den selv og fått den fortalt

(Fra bak boken).

Min mening om boken

Vi følger i denne boken Silvia som liten til en voksen selvstendig dame. Vi får innblikk i Silvias og familiens liv. Livet består av et strengt religiøst liv. Hun må gå i skjørt, ha langt hår og gå til samlinger. Her er en smakebit på det midlertidige forbudte:

KRÆSJ! lød det. Hun svingte øksen bak om nakken og ga den alle sine krefter. Hestehalen veivet med slagene. Ett, to, tre - mange slag. Det føk TV - biter rundt i kjelleren. Det braket.

"Jeg vil ikke ha noen avgud i mitt hus", ropte hun. 

Jeg sto helt stille. Sa ingenting. Det var merkelig å se mor slik. Rød i ansiktet og med øks.

Så la hun den fra seg. "Huff", og endelig kunne TV- en bæres ut i containeren og ville aldri mer være avgud.

Avgud. Jeg trodde at det var statuer. Gylne kongehoder og sånt. Men TV - en var det også. Det hadde Torkild selv sagt. For den tok tid fra Gud. Tid, som man ellers ville bruke til å prise ham. 

Etter et stykke tid kom far slepende med en ny avgud. Med fjernkontroll og alt (s29).

Silvia vokser også opp med stefaren Sæbjørn, som ikke er noe enkel person å ha med å gjøre. Alle holder pusten og lister seg rundt han. Redd for humøret hans og hva han kunne finne på av ondskap. Sæbjørn er en pedofil som forgrep seg på Silvia, men også andre barn i bygda. Mange i bygden visste også om Sæbjørn og hans overgrep mot barn.  Her er en smakebit:

 Ruth fortalte om alt sammen. Sa at hele bygda var klar over at Sæbjørn var pedofil.

Magen min knøt seg.

"Er du klar over at ikke engang barna til hans egen sønn får lov til å være hjemme hos dere uten en voksen er med? Han er bestefaren deres! Ikke engang den nærmeste familien hans er i tvil om at Sæbjørn er farlig", sa hun. 

Jeg føler meg forrådt! Hvis andre barn ikke fikk lov til å være hjemme hos oss, hvorfor gjorde da ingen noe for at også jeg og broren min skulle slippe unna Sæbjørn? Var vi mindre verdt enn andre barn?Og hva så, om faren til Ruth drepte Sæbjørn? Hvem er det som skal skånes? (s 119).

 Ting forandrer seg. Silvi blir eldre og begynner og tenke mye over seg selv og hva hun står for. Hun vil finne mer ut om sin avdøde far og familie og begynner også å ta avstand fra det religiøse livet i menigheten.  Her er en smakebit:

Midt på siden var en artikkel, og overfor den et bilde av en mann med en bibel. Utydelig og i svart-hvitt. "AV EVANG. HENRIK HANSEN". Det var han! Faren min! Med slips og fin jakke. Høy panne og svart hår. Han så snill ut. Lignet faktisk litt på broren min. Hadde blide øyne. Endelig et bilde!Slik så han ut! (s 89).

 Moren til Silvia, motarbeider Silvia i sin søk etter informasjon om faren. Hun står mye alene, men begynner etterhvert å få svar på noen av spørsmålene om faren og familien hans. Hun møter dem. Hun går i kamp om hennes rett til arv etter faren,som moren holder henne fra.  Silvia går også inn på å få rettighetene til farens etternavn, noe som viser seg og ikke bare være enkelt. Underveis  gifter hun seg og skiller seg, og til slutt flytter hun til Norge.

Dette er en spesiell bok å lese. Jeg har som sagt tidligere jeg beundrer Silvia og boken hennes.

Det er en godt skrevet bok og du blir godt trekt inn historien. Du får gå gjennom mange av følelseregistrene dine gjennom boken. Til tider er den veldig tøft og du har lyst å gråte,  og andre ganger må du bare le litt (feksSæbjørn, men også over moren til Silvia. Du kan ta og føle på frustrasjonen til Silvia noen ganger gjennom boken der du får en følelse av at hun er fange i sitt eget liv. Så det er en sterk bok å lese.

Du følger Silvia fra en liten jente til en selvstendig og uredd dame. Det er herlig å få ta del i Silvia liv og se hvordan hun tar styringen etterhvert over sitt eget liv og lever det så etter sine ønsker. Beundringsverdig. Anbefaler alle å lese den for å lese om andres levde liv er alltid erfaringsrikt.

Litt om forfatteren:

 

Silvia Hendriksdóttir (f. 1978) er oppvokst på Færøyene. Hun bor idag i Norge, og debuterer som forfatter med si at du lyver. Den kontroversielle debutromanen har allerede vakt stor oppmerksomhet (Fra boken).