Bokanmeldelse: Broren min av Eline Johnsen Helledal

Broren min

Av Eline Johnsen Helledal

Broren min av Eline Johnsen Helledal er en dokumentar bok som jeg anbefaler på det varmeste å lese. Boken handler om hva det vil si og være en lillesøster til en storebror som er rusmisbruker. Om hvordan det påvirker familien og hverdagslivet, men ikke aller minst forholde søsknene imellom. Boken handler i hovedsak om kjærligheten mellom en storebror og lillesøster. 

Bokens handling:

20 år gamle Eline har et stort håp: at Henrik, storebroren på 25, skal slutte med narkotika.

Henrik er opptatt av snowboard og Sopranos. Han kan være verdens beste og mest hjelpsomme storebror. Men han er også rusa på tiende året, uten bosted og uten jobb. Og kort tid etter at familien skaffer ham plass på et rusbehandlingssenter, stikker han av. Eline må prøve å innse at den eneste som kan redde Henrik, er Henrik selv.

Broren min handler om å ha en rusavhengig i familien. Den handler om julegaver som blir ryddet bort, flybilletter som aldri når så langt som til innsjekking, og om en hverdag som kan snu på to minutter. Og den handler om en lillesøsters kjærlighet til broren sin (Fra bak boken).

Min mening om boken:

Denne boken fikk jeg av Gyldendal forlag etter forespørsel om jeg ville lese den og skrive om den. Hadde hørt om boken litt i forkant og takket selvfølgelig ja til å lese den. Det angrer jeg ikke på. Så takk til Gyldendal og Eline som har skrevet boken og delt sin historie med oss. Må også takke Henrik for sine sterke og supplerende tekster i boken.

Eline forteller i boken om sin familie,  hennes mor, far og tre søsken. Søkene består av Storesøster Birgitte, storebror Henrik og lillesøster Johanne og selvfølgelig hunden Hera. Hun er oppvokst i Markveien i Ski. Eline vokser opp og er veldig glad i storebroren sin. Her er en smakebit om forholde de imellom:

For Henrik har jeg vært den masete lillesøsteren helt siden jeg ble født, men jeg har også vært en god lekekamerat. Henrik har tatt seg tid til meg og latt meg være med på leken, kanskje mer enn mange andre storesøsken ville ha tillatt. 

Jeg har sett opp til storebroren min hele veien, og lyttet iherdig på historiene han har fortalt meg. Latt han farge håret mitt rødt, og jobbet som "tjeneren" hans med smøring av brødskiver og blanding av saft. 

Selv om vi ikke leker baby eller har sirkus på rommet lengere, har vi det fortsatt gøy sammen (s17 - 18). 

Henrik begynner og oppføre seg annerledes. Henrik begynner først å røyke, deretter begynner han å røyker hasj. Etterhvert går Henrik over på sterkere saker. Hverdagen forandrer seg. Han holder ikke avtaler, blir vanskeligere å få kontakt med og humøret er varierende. Her er en smakebit fra en snowboard tur i Italia, en ferie sponset av onkelen Lars:

Jeg burde jo ha sett med en gang at det var abstinensene som holdt han hjemme fra bakken den ene dagen, og det er derfor han ble så sint. Rusen har gått ut, og han hadde ikke skaffet seg noe nytt. Samtidig føles det som om jeg ikke kjenner Henrik. Hvis alle egenskapene jeg forbinder med han, bare kommer frem når han er rusa, så er det jo rusen som har skapt han. Hvis det er rusen som prater entusiastisk, og som bringer frem Henriks gode humør, hvem er egentlig Henrik da? (s 59).

Eline kommer over A-magasinets reportasjekonkurranse, og sender inn en artikkel om å leve med bror som er rusmissbruker. Hun vinner. Senere kontaktes hun av en dokumentarredaktør i Gyldendal som spør om hun kunne tenke seg å være med på ett større prosjekt. Det vil Eline og hun vil ha broren sin Henrik med på den. Resultatet blir etterhvert denne flotte boken. 

Eline bekymrer seg mye over broren, hele familien gjør det, men livet må gå videre for dem, de kan ikke stoppe opp og la livet sitt styres av livet til Henrik. Eline og familien opplever mange skuffelser. Her er en smakebit:

Vi tilbringer helgen i Hemsedal uten han, og snakker for første gang om at Henrik ikke kan inviteres med familieturer lengere. Vi må slutte å regne med han, så vi slipper å bli skuffa gang på gang og betale heiskort og sengeplass til en person som ikke møter opp (s 93). 

Familien til Eline får et tilbud om å dra til Mestringshuset, som er et avrusningsenter med kurs for de pårørende. Eline, far og Birgitte drar. Der får de møte andre i samme situasjon og snakke ut om det å ha en rusmissbruker i familien. Her er en smakebit fra en gruppesamtale:

Pappa forteller den gangen han så på nyhetene, der et av innslagene handlet om en 22-åring som var drept på Lillehammer. Han var nesten sikker på at det var Henrik.

- Jeg ringte rett til politikammeret på Lillehammer for å bekrefte at det ikke var han, sier pappa (s 102).

Etterhvert får Henrik plass på avvenningsklinikken, han blir der i to uker, så stikker han. Dette er ikke en bok med en konkret slutt. Vi får ikke vite hvordan det vil gå med Henrik som bare er 25 år og rusmisbruker. Det vil jo bare tiden vise for familien og Eline. Boken handler mye om Elines ønske om å få broren rusfri for godt. Det er vanskelig å hjelpe en som ikke vil ha hjelp selv. Det er bare Henrik selv som kan bestemme seg for å endre livet sitt, er vel noe boken vil forteller oss også. Noe som vi ser i boken er veldig frustrerende for familien og Eline, og bare stå på sidelinjen å se han ta andre valg istede, er vanskelig for dem. Men de må også leve livet sitt eget liv. Vi  får se Eline blir sterkere, og som begynner å setter flere grenser for Henrik.

Dette er en bok jeg vil anbefale. Det er en rørende og gripende bok. Jeg har ikke lest mange bøker om temaet sett fra en lillesøster ståsted og det har både vært lærerikt og tankevekkende. Du blir dratt inn i Elines hverdag både hennes gleder og skuffelser, som er noen ganger hjerteskjærende.

Jeg kjenner igjen søskenkjærligheten de imellom, og jeg har tenkt mye over mitt forhold til mine søsken. Jeg er også oppvokst med en storebror som jeg forgudet som liten og er veldig glad i.

Boken er veldig fint skrevet og veldig lettlest. Jeg begynte å lese den og la ikke den ifra meg før den var utlest. Anbefales!

Litt om forfatteren:

Eline Johnsen Helledal (f. 1991) vant A-magasinets reportasjekonkurranse i 2010 for artikkelen «Livet på pause», som handlet om å leve med en narkoman bror. Broren min forteller hele historien om Eline og Henrik. Vi får også innblikk i Henriks verden, gjennom hans egne sterke og velformulerte tekster (Fra bak boken).