Bokanmeldelse
Jeg overlevde Treblinka av Chil Rajchman
Foto: Font Forlag
Forlag: Font Forlag
Utgitt: 2012
Sider: 125
Lånt på biblioteket
...
Enda jeg har lest utrolig mange historier fra konsentrasjonsleirene som var under 2. verdenskrig, blir jeg fortsatt like overrasket over det helvete de har måtte opplevd der. Leirene ble drevet på rein ondskap, det var bare rom for effektivitet og det å få jobben gjort, og lite rom for medmenneskelighet. Denne boken får vi innblikk i konsentrasjonsleiren Treblinka og det er en konsentrasjonsleir jeg ikke hadde hørt om tidligere. Dette er en historie skrevet av jøden Chil Rajchman.
...
Bokens handling:
"Selv når den er grusom, må forfatteren fortelle sannheten, og leseren må kjenne den. Å snu seg bort, lukke øynene og gå utenom, er å håne minnet til de som døde"
- Vassili Grossman (Fra boken)
Familien til Chil Rajchman fant etter hans død ett manuskript som han hadde skrevet. Manuskriptet viste seg og inneholde historiens hans om sine ti måneders opphold i konsentrasjonsleiren Treblinka fra 1942 til 1943. Han var en av de få som overlevde. I den polske konsentrasjonleiren var det ca tilsammen en million jøder som ble drept.
Chil Raichman og lillesøsteren ankommer Treblinka. De blir delt i to grupper. Kvinner og barn blir tatt til gasskamrene. Mennene med god helse er de eneste som får leve å arbeide på Treblinka. Chil Raichman redder seg ved å late som han er frisør. Som frisør må han klippe håret til damene som skal til gasskamrene, etterhvert kommer han til Treblinkas leir 2. Der håndterer han de døde som "tannlege". Han trekker ut tenner fra de døde får å få tak i tennene med verdi i seg.
Etterhvert begynner de å snakke om å gjøre opprør i leiren. Mange greier å rømme, men få kommer seg helt unna. Chil er en av de heldige. Etter krigen stilte han også opp som vitne i mange av rettsakene etter krigen. Han giftet seg og drev en tekstilfabrikk i Uruguay.
...
Min mening om boken:
Dette er tøff lesning. Veldig rørende å rystende å lese om en slik personlig opplevelse. Stoffet blir da så nært. Chil skildrer godt sitt daglige liv i leiren og vi får ett gått innblikk hvordan livet var der. Livet var rett og slett ett helvete. Man får seg til å undre hvordan noen har greid å komme seg gjennom noe slikt. Det var det ikke alle som gjorde. Her kommer en smakebit fra brakkelivet. Det var veldig vanlig at mange av mennene hengte seg i løpet av natten. Men denne morgenen gjorde særlig inntrykk på Chil:
Jeg husker en far og en sønn som etter to dager i dette helvete, bestemte seg for å begå selvmord. Siden de bare hadde ett belte, var de blitt enige om at faren skulle henge seg først, og at sønnen skulle ta ham ned og deretter henge seg i det samme beltet. Dette gjorde de (s 88).
Boken har et veldig enkelt språk og er veldig lettlest. Boken er jo en liten flis, og jeg anbefaler å lese boken. Dette er en bok skrevet for å opplyse om livet i konsentrasjonsleiren i Treblinka, sette det på historie kartet det var det Chil ville med manuskriptet sitt. Mye av arbeidet i konsentrasjonsleiren var å skjule det som hadde skjedd der, ved blant annet å brenne lik. Vi får også høre om de som arbeider der hvordan de behandler sine fanger og hvor ondskapsfulle noen av de er. Her kommer en smakebit og det er ikke det verste jeg leste:
Om vinteren lar forbryterne kvinnene som skal inn i gasskamrene stå ut i kulda i minus tjuefem grader. Snøen er en halv meter dyp og forbryterne ler: "Så vakkert!" (s 93).
Inni boken kan man også se noen bilder fra Treblinka. Det er bilder av familien til Chil og ett bildet av rettsakene som foregikk mot de som arbeidet der. Det liker jeg, det er også en oversikt over hvordan Treblinka var delt opp. Himmler besøkte også denne leiren, da ble det plantet blomster over massegravene. Anbefaler virkelig å lese boken, det er ett stykke historie.
