En smakebit på søndag - City of Bones

En smakebit på søndag

City of Bones av Cassandra Clare

Foto: Flukten fra virkeligheten

Idag arrangerer den herlige Mari med bloggen "Flukten fra virkeligheten", "En smakebit på søndag". Dette er noe hun gjør så å si alle søndagene i året! Til stor lykke for oss andre medbloggere! Har du lyst å være med eller bare lese andres bidrag er det bare å trykke på linken over.

...

Denne uka gikk da mystisk raskt unna. Allerede søndag! Idag har jeg da tenkt å ta meg litt tid fra studiene å kose meg her sammen med dere på "en smakebit på en søndag" litt sånn imellom oppgaveskrivingen. Håper å få rullet oppgaven inn idag og starte med lesingen av neste oppgave, man må jo sette seg litt studie mål og litt blogger mål for dagen. Gleder meg til å få nye lesetips idag! 

Dagens bok begynte jeg for noen dager siden og jeg leser den på engelsk og i ebokformat, boken jeg snakker om er City of Bones av Cassandra Clare. Jeg har ikke lyst å legge den ifra meg for tiden, for den startet med ett pang og jeg er fryktelig nysgjerrig hva som skjer videre i den, men sukk studiene kaller jo. Skal da kose meg med den i kveld. Den har forresten en veldig lett engelsk, så til dere der ute som er like dårlig i engelsk som meg, trenger ikke dere å styre unna fra å lese denne på engelsk. Men her kommer litt mer om boken:

Foto: Amazone.com

Bokens handling:

I boken møter vi den snart 16 - år gamle Clary Fray som blir vitne til ett mord på ett utested kalt Pandemonium Club. Det viser seg etterhvert at de som myrdet han er shadowhunters. De jakter på demoner og er en blanding av engler og mennesker. Men hvorfor kan Clary Fray se de når de er usynlige for de andre menneskene rundt? Mange spørsmål dukker opp, og særlig etter at Clary Frays mor forsvinner. Dette er spørsmål som må fåes svar på. 

Her er smakebiten:

Boken er også veldig humoristisk til tider, det vil denne smakebiten vise. Smakebiten er hentet 9% (side 44) inn i boken  og det er ikke så lenge etter at Clary har møtt Jace som er en av shadowhunterne at denne samtalen finner sted:

Clary shok her head. "Don`t stop there. I suppose there are also, what, vampires and werewolves and zombies?"

   "Of course there are," Jace informed her. "Although you mostly find zombies farther south, where the voudun priests are."

   "What about mummies? Do they only hang around Egypt?"

   "Don`t be ridiculous. No one belives in mummies."

...

Ønsker alle en herlig søndag!

Boken på vent # 21

Boken på vent # 21

Kunsten å høre hjerteslag av Jan-Philipp Sendker

Foto: Beathesbokhylle

Håper alle har hatt en herlig påske! Beathe er ihvertfall idag igang med tirsdagens faste spalte med "Boken på vent". Utfordringen går ut på å skrive om en bok du gleder deg å lese, det kan være en bok du har gledet deg lenge til og har hatt liggende lenge i bokhylla eller det kan være en bok som du nettopp har fått tak i, altså om boken du har på vent. Bare å hive seg med, for her får man mye gode lesetips (Link under bilde). 

...

Jeg har hatt en herlig påske! Lite tid til blogging for den tiden har jeg brukt til skolearbeid, så litt alvor har det vært imellom all påskekosen. Men jeg har storkost meg med påskekrim, god mat og ingen ski gåing. Noe som passer meg perfekt. Men tilbake til boken på vent. Denne tirsdagens bok har jeg ikke ventet så veldig lenge på for den la jeg av på biblioteket før påske og nå er den kommet i hentekøen på biblioteket. Jeg kan ikke vente meg til å lese den, skal bli litt godt med litt avbrekk fra krimmen og høre om litt kjærlighet i stede. her kommer litt om boken:

Foto/Tekst: Cappelen Damm

Forlaget sier om boken: 

Kunsten å høre hjerteslag er en usedvanlig vakker kjærlighetshistorie fra Burma.

Tin Win er en vellykket advokat i New York, og når han en dag bare forsvinner uten å etterlate seg spor, sitter familien igjen med en rekke ubesvarte spørsmål. De finner ham ikke, men fire år senere dukker det opp et kjærlighetsbrev Tin Win en gang skrev til en burmesisk kvinne, men som han aldri sendte.

Datteren Julia bestemmer seg for å løse mysteriet og reiser til farens hjemland Burma for å lete etter Mi Mi, kvinnen Tin Win skrev til. Hun kommer til landsbyen Kalaw, der hun treffer en mann som hevder at han kjenner faren hennes, og som på forunderlig vis også synes å ha kjennskap til Julia selv.

Julia er først skeptisk til mannen, men nysgjerrigheten gjør at hun hver dag går for å møte ham på tehuset for å høre ham fortelle det som blir den utrolige historien om hennes far og den unge kvinnen Mi Mi. Julia forstår etter hvert at de helt spesielle hendelsene i farens fortid er del av en større fortelling som viser at kjærligheten til slutt overvinner alt.

Kunsten å høre hjerteslag er solgt til over 20 land, og er blitt en internasjonal bestselger. 

Forfatteren har selv sagt om romanen: «Dette er en totalt ukynisk bok i en svært kynisk tid. Alt jeg vet om kjærligheten og livet har jeg lagt i denne boken.»

...

Gleder meg til å lese denne!Høres både spennende og fin ut!

Ha en fin tirsdag!

Bokanmeldelse - Jeg overlevde Treblinka

Bokanmeldelse

Jeg overlevde Treblinka av Chil Rajchman

Foto: Font Forlag

Forlag: Font Forlag

Utgitt: 2012

Sider: 125

Lånt på biblioteket

...

Enda jeg har lest utrolig mange historier fra konsentrasjonsleirene som var under 2. verdenskrig, blir jeg fortsatt like overrasket over det helvete de har måtte opplevd der. Leirene ble drevet på rein ondskap, det var bare rom for effektivitet og det å få jobben gjort, og lite rom for medmenneskelighet. Denne boken får vi innblikk i konsentrasjonsleiren Treblinka og det er en konsentrasjonsleir jeg ikke hadde hørt om tidligere. Dette er en historie skrevet av jøden Chil Rajchman.

...

Bokens handling:

"Selv når den er grusom, må forfatteren fortelle sannheten, og leseren må kjenne den. Å snu seg bort, lukke øynene og gå utenom, er å håne minnet til de som døde" 

- Vassili Grossman (Fra boken)

Familien til Chil Rajchman fant etter hans død ett manuskript som han hadde skrevet. Manuskriptet viste seg og inneholde historiens hans om sine ti måneders opphold i konsentrasjonsleiren Treblinka fra 1942 til 1943. Han var en av de få som overlevde. I den polske konsentrasjonleiren var det ca tilsammen en million jøder som ble drept. 

Chil Raichman og lillesøsteren ankommer Treblinka. De blir delt i to grupper. Kvinner og barn blir tatt til gasskamrene. Mennene med god helse er de eneste som får leve å arbeide på Treblinka. Chil Raichman redder seg ved å late som han er frisør. Som frisør må han klippe håret til damene som skal til gasskamrene, etterhvert kommer han til Treblinkas leir 2. Der håndterer han de døde som "tannlege". Han trekker ut tenner fra de døde får å få tak i tennene med verdi i seg. 

Etterhvert begynner de å snakke om å gjøre opprør i leiren. Mange greier å rømme, men få kommer seg helt unna. Chil er en av de heldige. Etter krigen stilte han også opp som vitne  i mange av rettsakene etter krigen. Han giftet seg og drev en tekstilfabrikk i Uruguay. 

...

Min mening om boken: 

Dette er tøff lesning. Veldig rørende å rystende å lese om en slik personlig opplevelse. Stoffet blir da så nært. Chil skildrer godt sitt daglige liv i leiren og vi får ett gått innblikk hvordan livet var der. Livet var rett og slett ett helvete. Man får seg til å undre hvordan noen har greid å komme seg gjennom noe slikt. Det var det ikke alle som gjorde. Her kommer en smakebit fra brakkelivet. Det var veldig vanlig at mange av mennene hengte seg i løpet av natten. Men denne morgenen gjorde særlig inntrykk på Chil:

Jeg husker en far og en sønn som etter to dager i dette helvete, bestemte seg for å begå selvmord. Siden de bare hadde ett belte, var de blitt enige om at faren skulle henge seg først, og at sønnen skulle ta ham ned og deretter henge seg i det samme beltet. Dette gjorde de (s 88). 

Boken har et veldig enkelt språk og er veldig lettlest. Boken er jo en liten flis, og jeg anbefaler å lese boken. Dette er en bok skrevet for å opplyse om livet i konsentrasjonsleiren i Treblinka, sette det på historie kartet det var det Chil ville med manuskriptet sitt. Mye av arbeidet i konsentrasjonsleiren var å skjule det som hadde skjedd der, ved blant annet å brenne lik.  Vi får også høre om de som arbeider der hvordan de behandler sine fanger og hvor ondskapsfulle noen av de er. Her kommer en smakebit og det er ikke det verste jeg leste:

Om vinteren lar forbryterne kvinnene som skal inn i gasskamrene stå ut i kulda i minus tjuefem grader. Snøen er en halv meter dyp og forbryterne ler: "Så vakkert!" (s 93).

Inni boken kan man også se noen bilder fra Treblinka. Det er bilder av familien til Chil og ett bildet av rettsakene som foregikk mot de som arbeidet der. Det liker jeg, det er også en oversikt over hvordan Treblinka var delt opp. Himmler besøkte også denne leiren, da ble det plantet blomster over massegravene. Anbefaler virkelig å lese boken, det er ett stykke historie.