En smakebit på søndag - Falstad av Egil Ulateig

En smakebit på søndag

Falstad av Egil Ulateig

Foto: Flukten fra virkeligheten

Det er den flotte bloggeren Mari som arrangerer "En smakebit på en søndag", så har du lyst å se andres bidrag eller være med å delta er det bare å besøke bloggen henne "Flukten fra virkeligheten". Kan trykke på linken på blogger navnet hennes over for å komme dit.

...

Selv har jeg lest å skal dele dagens smakebit fra boken "Falstad" som ble skrevet i 1984 av Egil Ulateig. Har lest lite om konsentrasjonsleiren som var her i Trøndelag. Ramlet over boken på biblioteket og fant ut at Falstad vil jeg høre mer om.

Koser meg med to bøker idag, for jeg trenger avveksling fra å ikke bare lese om krig og elendighet. Har akkurat avsluttet "Det vokser et tre i Mostamägg" av Britt Karin Larsen. Likte boken så godt at jeg hoppet rett på den andre boken om de i finneskogen "Himmelbjørnens skog". Men her kommer litt mer om "Falstad":

 Foto: Privat

"Rundt dem fløy to vakter med maskinpistoler og et dusin andre med trekøller og påker. De uheldige som befant seg i ytterkantene   av flokken kjente den skarpe smerten når det smalt mot skulderblad og ryggtavler. 

   Det rant gjørme og myrvann av dem og noen klarte bare såvidt å komme seg opp på ny kommando. Det var ingen nåde. Gogol hadde rett, her var det ingen Gud som hjalp". 

   Scenen er ikke hentet fra Auschwitz eller Buchenwald. Den utspilte seg i en bygd i Trøndelag, våren 1952. Her lå konsentrasjonsleiren Falstad. 

I løpet av fire krigsår ble mer enn 6500 menn og kvinner holdt innesperret bak høye piggtråd her, bevoktet av SS - Totenkopfsoldater. Mer enn 200 ble henrettet i Falstadskogen. Hundrevis ble torturert og lemlestet. 

Historien om Lager Falstad 1941 - 45 er et enestående, grusomt kapittel i norsk okkupasjonshistorie. Og likevel er den idag et glemt kapittel. 

Nordmenn, jøder, russere, jugoslaver, polakker opplevde Hitlers terror på Falstad. 

I denne dokumentarboken skildrer Egil Ulateig hverdagen i konsentrasjonsleiren Falstad. Beretningen er i vesentlig grad bygget på øyenvitneskildringer, fra tidligere fanger (Tekst fra: vaskeseddelen).   

 

Her kommer smakebiten:

Smakebiten er hentet helt i starten av boken:

Falstad var en dødsleir. Den hadde ingen gasskammer og ingen ovner. Men bakom Falstad lå skogen, hvor det i 1945 ble funnet 46 graver, noen av dem massegraver (S 8). 

Ha en koselig søndag!

Hva skal jeg lese i November?

Hva skal jeg lese i November?

Foto: Privat 

Nå vet jeg jo at vi allerede er godt igang med November, men jeg ville dele med dere her litt hva jeg har tenkt å lese gjennom resten av måneden. Jeg skriver hovedsaklig innlegget for min egen del, travle dager krever mer struktur har jeg funnet ut. Så vet jeg hva jeg skal lese får jeg kanskje lest noe av det. Har da bare tenkt og velge ut 3 bøker denne gang, siden jeg vil ha litt spillerom også. Jeg skal også lese noen bøker i forbindelse med Cappelen Damm bokbloggerturnéen. 

Jeg leste i Oktober etter temaet: spenning, skrekk og gru. Likte den måneden. Bare synd det ikke var min måned helsemessing og lesemessing. Jeg endte opp med å lese veldig få bøker, men de jeg leste har jeg storkost meg meg med. Må nok si at "La den rette komme inn" av John Ajvide Lindqvist er en av mine favoritter fra måneden som har gått. 

Høstbilde over er tatt på en av mine mange vandringer når jeg sleit med ryggen i oktober. Er ikke verste medisinen å gå i slikt et fint høstvær. Vakre bilder fikk jeg også. Benken står ved sykehuset i Trondheim. Hadde jeg hatt med en bok ville nok turen ha stoppet opp der en stund. 

Denne måneden er temaet: Britt Karin Larsens bøker om folket i Finnskogen. Jeg har lenge hatt hennes bøker på leselisten min og jeg gleder meg veldig til å kaste meg over de siden jeg har hørt mye bra om de. Har du lest de? Her kommer mer om bøkene hennes som skal slukes:

Bok 1: Det vokser et tre i Mostamägg

Foto: Cappelen Damm Forlag

BRITT KARIN LARSEN, forfatter av diktsamlinger så vel som romaner og dokumentarbøker, er kjent for sine bøker om taterne. Med Det vokser et tre i Mostamägg fra grenseskogene mellom Hedmark og Värmland på attenhundretallet, gir hun et nært bilde av en annen etnisk minoritet, den skogfinske. Vi møter blant annet Taneli, eneboeren fryktet av sine omgivelser fordi det sies han har et drap på samvittigheten, og Lina, tjenestejenta som ikke vet hvor hun skal gå med det vesle barnet sitt (Tekst: Vaskeseddelen). 

Bok 2: Himmelbjørnens skog

Foto: Cappelen Damm Forlag

 Himmelbjørnens skog er en frittstående fortsettelse av den kritikerroste romanen Det vokser et tre i Mostamägg (2009). Vi er igjen på Finnskogen på 1800 - tallet. I Tanelis fravær strever Lina, Oluf, guttungen Jussi og de andre barna med å sette opp igjen det nedbrente torpet Mostamägg, men så trues det med fogdens folk, bygger de ikke på lovlig grunn? Den medrivende handlingen tear oss med også med til datidens Christiania og Akershus festning, hvor slavene hugger stein til byens nye universitet (Tekst: Vaskeseddelen). 

3 bok: Som steinen skinner

Foto: Cappelen Damm Forlag

Med Som stein skinner fortsetter Britt Karin Larsen historien om skogfinnene fra område mellom Hedmark og Värmland på attenhundretallet. Folket går en hard vinter i møte der både avlinger blir ødelagt og forsyninger hindres av enorme snømengder. Greier Lina og ungene på Mostamägg, Jussi og presten også disse harde utfordringene? (Tekst: Vaskeseddelen). 

PS: Den fjerde boken Før snøen kommer er kommet ut denne måneden og skal også leses etterhvert som jeg får tak i den.

God helg!

Bokanmeldelse - Charliblogg av Eldrid Johansen

Charliblogg

Av Eldris Johansen

Foto: Cappelen Damm

Jeg har lest Eldrid Johansens sin første ungdomsroman. Boken er myntet på de mellom 12 -16 år. Leser den i forbindelse med Bokbloggturnèen til Cappelen Damm. 

Igår blogget "Regndrope" om den og imorgen skal "Ellens oase" skrive om boken.  

Om boken:

Charlotte er på ferie i Paris da verden raser sammen for henne. Hun får vite at hun og moren skal flytte fra storbyen Oslo til et liten øysamfunn ett sted i Norge. 

På den nye plassen sliter Charlotte med å finne seg til rette. Allerede første skoledag blir hun fryst ut av sine nye medelever. Dette fortsetter og det blir vanskeligere og vanskeligere å skaffe seg noen nye venner. Charlotte misstrives mer og mer.

Hun bestemmer seg da for å starte en blogg, Charliblogg. Der hun skriver anonymt om sine opplevelse av øysamfunnet. Hun skriver om forskjellen mellom byfolk og øyfolket. Hun latterliggjør og skriver stygt om alle, for å få ut frustrasjonen som har bygd seg opp av mobbingen og utestengingen av jentene på skolen. 

Etterhvert blir bloggen veldig populær og målet til Charlotte blir da og nå helt til topps på bloggerlisten. Men til hvilken pris?  

Min mening om boken:

Dette var helt klart ikke en bok for meg. Jeg er nok ikke målgruppen heller, men jeg vet ikke om jeg likte denne boken i det hele tatt. I så fall er det ikke så mange tingene jeg likte med den. Dette har gitt meg en av årets dårligste leseopplevelse. Her kommer grunnene. 

Jeg liker ikke hovedpersonen. Hun er selvopptatt, overfladisk og bryr seg lite om andre. Ikke er det mye vilje til å møte en ny situasjon på en positiv måte. Hun er rett og slett for negativ og jeg greier ikke å føle med henne i den nye situasjonen. Å like hovedpersonen er viktig for meg. Charlotte irriterer meg bare. På bloggen trekker hun latterliggjøringen av andre mennesker litt for langt etter min mening. At hun i det hele tatt får noen positive tilbakemeldinger på bloggen sin er ett under for min del og ville ikke skjedd i virkelighet, tror jeg (Håper ikke det). Noe som også gjør at det underlig at bloggen hennes blir så populær.  

Men jeg skjønner jo samtidig at det er meningen hun skal drite seg ut fullstendig på nett. For der kommer budskapet som boken prøver å fortelle oss og lære oss. Nettvettregler. Man skal være forsiktig og tenke grundig over hva man legger på nett. Dette synes jeg er ett flott budskap til ungdommen. Bare at historien er litt for overdrevet etter min smak og litt for tynn. Setter alt for mange spørsmåltegn ved den. Forfatteren må bli flinkere å balansere. Overdrivelse funker ikke for min del.

Jeg likte måten forfatteren har gjort boken lettlest og delt sidene opp i små kapitler. Jeg liker også blogginnleggene er skrevet som blogginnlegg. Her er en smakebit: 

  

Som sagt likte jeg ikke denne historien (men så var den jo ikke for meg), men samtidig tror jeg mange 12 -16 åringer vil like den. Den har litt fart og er jo litt spennende å finne ut hvordan det vil gå med Charlotte som lyver og legger ut bilder på bloggen sin. Og om hun vil finne seg til rette på øya. Jeg leste boken raskt, så sidene fløy av sted (da på grunn av at den var så lettlest), så det tror jeg den vil gjøre hos flere. Her blir det 3 av 10 poeng. Må avslutte med å si dette er en fin bok å snakke om i feks klasserommet eller med de unge ellers. Fin å bruke som ett skikkelig eksempel på dårlig blogging.