Regines bok
Av Regine Stokke
I august 2008 fikk 17 år gamle Regine Stokke fra Kristiansund diagnosen akutt leukemi. Et par måneder senere oppretter hun bloggen "Face your fear" (sinober.blogg.no), som snart ble blant Norges mest leste. Regine skrev ærlig om sykdom og død, men også om livet. Og gjennom rockekonserter, egen fotoutstilling, "tidenes beste bursdagsfeiring" og nære stunder med familie og venner, fikk hun gjort alt ut av et altfor kort liv. I desember 2009 døde Regine. Familien og venner mistet en varm, klok og morsom jente
- en jente som, med sin forbilledlige åpenhet, også for oss til å reflektere over egne liv. Regines blogg, utvalgte kommentarer fra leserne og minneord fra hennes nærmeste, har til sammen blitt Regines bok (Fra bak boken).
Dette er en veldig spesiell bok å skrive om. Det er en virkelig historie skrevet av en jente som bare er 17 år og rammet av leukemi. Det er en tøff bok og lese, men samtidig en eye opener.
Gjennom Regines fortelling av sitt liv i sykdomsperioden lærer vi mye om henne, men også begynner vi og trekke tankene på vårt eget liv.
Det jeg lærer om Regine er at hun er en utrolig moden og livsglad jente, som ville utrette mye før hun gikk bort. Det gjorde hun også. Hun lærte oss andre mennesker og se på verden anderledes, sette pris på de små ting og ikke la oss irritere av bagateller. Hun lærte oss å sette mer pris på de rund oss, familie og venner. Rett og slett å elske livet og være et godt medmenneske.
Hun lærte oss også at alle kan være med på å forandre verden til det bedre. Trengte ikke være de store tingene man trengete å bidra med, som foreksempel og bare melde seg opp som blodgiver eller donor er nok. Noe som flere gjorde underveis når de leste bloggen hennes. Disse tingene lærte hun ihvertfall meg og jeg vet mange andre.
Fra starten av boken: 22. August:
Jeg hadde nettopp kommet hjem fra skolen og ante fred og ingen fare. Mamma kom inn døra, jeg skjønte straks at det var noe som ikke stemte. Hun hadde tårer i øynene. Legen hadde ringt. Det var mistanke om leukemi. Jeg måtte komme meg på sykehuset så fort som mulig for å ta en benmargsprøve.Akkurat da føltes det ut som om livet mitt falt i grus. Jeg stri gråt. Jeg følte masse på en gang, men mest av alt var jeg redd (s6).
Regine skriver helt fantastisk. Hun formidler godt hvordan hun har det og deler både i oppturer og nedturer i sykdomsperioden sin. Hun forteller hun er så sliten noen dager at hun ikke greier å smøre en brødskive en gang, til konserter hun har vært så heldig å greid å komme seg på og hvor mye hun har storkost seg på dem. Hun forteller også om sykehusopphold, prøver hun må ta, behandlinger hun skal igjennom og fakta om sykdommen sin.
Regine er glad i å male, dra på konserter og festivaler, skrive dikt og er et naturtalent for å ta bilder. I boken får vi se noen av de vakre bildene hun har tatt og vi får lese noen av diktene hun har skrevet. Det gjør boken rett og slett til en vakker bok. Boken innholder også mange kommentarer som hun har fått på innleggene sine, og mange av dem følger bloggen til Regine daglig. Det er rørende og lese hvor mange oppmuntrende ord hun har fått. Vi får også vite at kommentarene har hvert til stor hjelp under de vanskelige periodene.
Jeg gruet meg til slutten av boken. Jeg viste jo hvordan dette ville ende, og det ble like trist som jeg hadde forventet. Jeg leste de med tårer i øynene, men samtidig så var det noe fint og godt med avlutningen på Regines liv. Hun var omringet av de hun var mest glad i. Det var spesielt rørende og lese Regines mammas brev om Regine.
Jeg ble gjennom boken veldig glad i Regine, og er evig takknemelig for hun har delt livet sitt med oss. Jeg anbefaler alle å lese denne boken.
Må også leses:
Denne har jeg også lest og den var like gripende og rørende som Regines bok, anbefales!
Denne boken har jeg ikke lest enda, men den står på min ønskeliste.










