En smakebit på søndag - Skarlagenssalen

En smakebit på søndag

Skarlagenssalen av H.K. Fauskanger

Foto: Flukten fra virkeligheten

Idag arrangerer den herlige Mari, med bloggen "Flukten fra virkeligheten", "En smakebit på søndag". Dette er noe hun gjør så å si alle søndagene i året! Til stor lykke for oss andre medbloggere! Har du lyst å være med eller bare lese andres bidrag er det bare å trykke på linken under bildet, da kommer du rett til siden hennes.

...

Sitter her stappmett etter å ha skuflet i meg noen bananpannekaker eller bananlapper til frokost, de hørtes så gode ut at jeg måtte prøve de ut.

Oppskriften hentet jeg hos bloggeren My little Kitchen. Men jeg fikk da ikke like fin steikeoverflate som henne, hadde nok vært lurest å bruke en steike takke eller en jernpanne der temperaturen hadde vært litt jevnere. Neste gang skal jeg prøve uten banan, fordi de ble litt tunge å deigete, og heller ha bananen oppå, for det var kjempegodt. Og med bringebærsyltetøy itillegg var det en god match. Men over til en annen smakebit. 

Boken jeg leser på nå har sneket seg frem i køen, den har rett å slett sneket seg inn på meg. Skulle bare lese litt av de første sidene av Skarlagenssalen av H.K. Fauskanger, og jeg ble helt revet med, og jeg kunne jo ikke bare legge den fra meg. Det er en krimgrøsser, og jeg koser meg med den veldig. Gleder meg veldig til de skal begynne å undersøke den beryktede Ugge gård, for jeg forventer meg litt skumlerier da. Kan nesten ikke vente med å fortsette å lese på den iløpet av dagen. Her er litt mer om den. 

Foto/tekst: Gyldendal Forlag

 Forlaget sier om boken:

I kjelleren på herregården Ugge i Østfold finnes det et avstengt rom kalt Skarlagenssalen. Presten som lot gården oppføre på 1700-tallet, skal ha solgt sin sjel til djevelen og forsvant sporløst fra kjellerrommet da hans pakt med den onde utløp. Etter sagnet kan ingen tilbringe natten i Skarlagenssalen uten å miste livet eller forstanden.

Over hundre år er gått, men i 1897 synes Ugge-forbannelsen å kaste skygge helt til hovedstaden. Rasjonalisten Fredrik Lange har erklært sitt ønske om å avlive myten ved å låse seg inne i Skarlagenssalen en hel natt, tross sterke advarsler. Er det enda et varsel at en snikskytter brått er begynt å hjemsøke Kristianias gater? Med et broket følge rømmer Lange byen og drar til Ugge gård for å utfordre legenden, men ferden skal vise seg å bli skjebnesvanger: Har Skarlagenssalens forbannelse slått til når det umulige skjer?

Her kommer smakebiten:

Smakebiten er hentet fra EbokBib, så sidetallet kan være litt unøyaktig. Gjestene er kommet til Ugges gård, og de blir vist litt rundt av vertinnen.

"Det har også andre bemerket" sa vår vertinne. "For mange år siden hadde vi en hustjener som fortalte at han en gang la hånden mot glasset i døren. Han trakk den til seg da han følte en brå kulde. Siden sverget han på at han så en annen, hvitaktig hånd som presset mot ruten innenfra. " (side 182 av 453)

Ha en herlig søndag!

Bokanmeldelse - Lenas dagbok

Bokanmeldelse

Lenas dagbok av Lena Mukhina

Foto: Bazar forlag

Forlag: Bazar Forlag

Original tittel: Blokadnij Dnevnik Leny Mukhiny

Oversetter: Hege Susanne Bergan

Sjanger: Biografier og memoarer

Utgitt: 2013

Sider: 286

Kilde: Lånt på biblioteket

...

Lenas dagbok var en utrolig sterk opplevelse å lese. Den 16 år gamle Lena starter å skrive dagboken den 22.mai 1941, og den 8. September 1941 omringer tyskerne Leningrad. Vi får gjennom dagboken ta del Lenas liv som begynner å forandre seg drastisk. Jeg synes denne boken er like viktig å lese som Anne Franks dagbok, den burde få like mye oppmerksomhet. Den viser godt hvordan livet var under beleiringen, der omtrent en million mennesker døde på bare ca 900 dager. Denne boken kommer jeg til å ha med meg for alltid. 

Bokens handling:

Lena er 16 år, og hennes tanker kretser rundt Vladimir, som hun er veldig forelsket i. Hennes største bekymring er dårlige karakterer på skolen. Den 8. September 1941 omringer tyskerne Leningrad og livet til Lena forandrer seg etterhvert drastisk. Bombingen begynner og Lena må springe i dekning, noen ganger flere ganger om dagen. Mange er redde! Men det blir verre når matmangelen setter inn, rasjonene kuttes. Sulten tærer, og mange dør. Den fryktsomme vinteren kommer. Det begynner å handle om å overleve fra dag til dag, både fra kulden og matmangelen.

Lena bor med sin adoptivmor, som hun kaller mamma Lena, og familievennen Aka. De sliter alle, men de er sammen, de har hverandre til å hjelpe å finne mat. Dagboken går over til å handler mer og mer om mat, nesten bare mat. Aka blir syk, hun dør. Lena forteller hun er glad hun er død, en mindre munn å mette. Lena prøver etterhvert å få seg evakuert, men Dagboken avslutter brått den 25. Mai 1942, og vi får ikke svar på om hun greide å komme seg ut.

Vi får vite mer om Lenas skjebne i etterordet i boken. 

Min mening om boken:

Jeg har lest alt for lite om Leningrad og beleiringen av den under 2. Verdenskrig, så jeg hadde i utgangspunktet lyst å lese denne boken for å lære mer om hva som skjedde da. Det døde tross alt nesten like mange mennesker under Leningrad beleiringen, som på Auschwitz konsentrasjonsleir. Det er jo fryktelig å tenke på, men trenger derav like mye oppmerksomhet, synes jeg. Men jeg hadde ikke helt beregnet at denne boken skulle gå så inn på meg. Jeg ble dypt trukket inn i Lenas liv. 

Det som gjør denne dagboken så spesielt å lese er å se utviklingen gjennom den.  Boken starter lystig, det tar litt tid før den blir mørk. Først er det mye rykter og snakk og etterhvert får de alle kjenne krigen på kroppen.

Jeg satt i de første sidene og smilte over hennes tanker rundt Vladimir, og hennes snakk om hennes venner og skolen. Hun er en reflektert 16 åringen, og hun er ett barn som begynner å bli voksen. Voksen blir hun da raskt gjennom disse to årene beleiringen varer. Det er trist å lese om alt det vonde hun opplever, og hvor tøft hun har det. Men vi får også ta del i hvordan tankene endrer seg fra små bekymringer, til store bekymringer og frem til en slags apatisk tilstand, der hun ikke bryr seg så mye lenger. 

Har ikke så lyst å si så alt for mye om boken, jeg vil bare at flere skal lese den, derfor skriver jeg om den! Den er lettlest språkmessig og jeg liker at vi får vite til slutt hva som skjedde med Lena, siden dagboken sluttet så brått. Men temaet er tungt, jeg greide ikke å holde tårene tilbake mot slutten. Jeg kjente på smerten til Lena og alle rundt henne. Fryktelig å tenke på at noen har måtte gå igjennom dette. Absolutt en bok jeg vil anbefaler! 

Boken på vent # 46

Boken på vent # 46

Foto: Beathesbokhylle

Idag er Beathe med bloggen Beathesbokhylle tilbake med "Boken på vent"!  Utfordringen går ut på å finne en bok du har liggende på vent. Det kan være gamle bøker du har liggende eller nye som du vil vise frem. Vil du være med å delta eller se andres bidrag er det bare å trykke på linken under bildet.
...

Idag har jeg tatt meg litt sammen å dratt til biblioteket for å starte på årets pensum. Foreløpig gjør jeg alt annet, men når dette innlegget er lagt ut er det full konsentrasjon. Men skal selvfølgelig ha små lesepauser underveis, så jeg kan følge med på hva dere gleder dere til å starte på av bøker. Alltid morsomt å få noen tips.

Er faktisk litt usikker på om jeg har hatt denne boken på vent før, og ikke finner jeg det ut så lett heller, fordi søke feltet på bloggen min har sluttet å virke. Har noen der uten noen gode tips hvordan jeg får den opp å gå igjen? Den er jo ganske kjekk å ha. Irriterende er det ihvertfall. Men jeg satser på at dagens bok på vent ikke er nevnt tidligere. Har lest litt om den i blogglandia og er blitt veldig nysgjerrig på Fugletribunalet av Agnes Ravatn. Nydelig omslag har den også. Gleder meg til å ta fatt på den. Boken ligger på vent i EbokBib, der jeg står i en fin liten kø.

Foto/tekst: Samlaget

Forlaget skriver om boken:

TV-programleiaren Allis Hagtorn forlèt mann og jobb etter ei offentleg sexskandale og byrjar som hushjelp for Sigurd Bagge, ein mann i førtiåra. Ho skal servere han tre måltid dagleg, halde orden i hagen og elles la han vere i fred. Allis går frå å vere på alles lepper til å bli heilt anonym. Til å begynne med omfamnar Allis den nye situasjonen som ei mulegheit til å starte på ny, men det tar ikkje lang tid før fascinasjonen for Sigurd Bagge dominerer livet hennar. Etter kvart som dei kjem nærare kvarandre, blir det avgjerande spørsmålet: Kven er Sigurd Bagge, og kva vil han med Allis?

I eit avsidesliggande hus ved havet har to menneske søkt eksil. Begge har ein løyndom og eit ønske om å sone. Den eine ber på skam, den andre skuld. Kva må til for å kunne starte på ny?

Ønsker alle en fin tirsdag!