Bokanmeldelse
Mammas svik av Anne - Britt Harsem
Foto: Cdon.com
Forlag: Nova Forlag AS
Utgitt: 2012
Sider: 239
Lånt på biblioteket
...
"Mammas svik" av Anne - Britt Harsem er en veldig tøff bok å lese. Den er brutal ærlig og det gjør vondt langt inn i hjerterota å lese den. Jeg leser denne boken for å bli opplyst om verden rundt meg og jeg har lært mye allerede. Verden er ikke et paradis for alle, ha øynene åpne! Det er ikke alle barn som er ønsket, og det får vi bittert høre om her. Eline er blitt sveket på så mange plan, men den vondeste er nok mammas svik som hun her sårt i hovedsak forteller om.
PS/Alert!: Kan hende jeg røper litt for mye av boken!
PS/Alert!: Kan hende jeg røper litt for mye av boken!
Bokens handling:
Alle har vel kanskje fått med seg Alvdal saken i 2011, der ett pedofilt fellesskap blir avslørt og stilt for retten. Det er et samboerpar, et naboektepar og en pensjonert lærer som stilles for retten for grove overgrep mot sine egne barn. Den hovedmistenkte er Elines mor. Historien om overgrepene starter ikke i Alvdal, men i Gjerdrum kommune og det er der eldste datteren Eline vokste opp med sin søsken, mor, far og senere stefar.
Vi får høre om Elines oppvekst og hvor fin tid hun hadde med mor og far, og hvordan ting endret seg da stefar kom inn i bilde. Hverdagene blir fylt med mye kontroll, overgrep og vold. Når Eline fyller 12 år blir hun kastet ut av huset ilag med søppelet, som hun må bære ut selv, mens resten av familien pakker sakene sine og flytter til Alvdal. Stefar har vunnet! Igjen er Eline som havner i barnevernets omsorg, og da starter hennes kamp om å bli hørt og trodd. Hun prøver å beskytte sine småsøsken som er med til Alvdal. Mor fortsetter å ha stor kontroll over Eline tross sitt fravær, og alle tror Eline er en løgner. Vi får høre om ett barnevernet som ender opp med å svikte henne og søsknene på flere plan. Alvdal saken kunne vært unngått!
Eline forteller om rettsaken der hun vitnet i mot sin mor og hvordan hennes nye liv er nå i voksen alder.
Eline forteller om rettsaken der hun vitnet i mot sin mor og hvordan hennes nye liv er nå i voksen alder.
...
Min mening om boken:
Eline forteller så ærlig sin livshistorie. Hun ser verden fra et barn sinn, men også fra den voksnes i etterklokskapens lys. Hun skriver at ett barn tenker i en unormal situasjon at dette er normalt, det er jo hverdagen hennes og hun tror at alle har det slik. Det Unormale blir det normale. Hvis jeg skal sammenligne Natascha Kampuschs bok "3096 Dager" som også legger vekt på barnesinnet tilpasningsdyktighet (og som gjør det i en mye større grad). Natascha skriver mye om at barnesinnet er utrolig, og lettere tilpasser seg en ny situasjon enn en voksen. Det er nok det Eline har gjort også, det har nok kanskje reddet henne fra å gå fra forstanden, tror jeg. Det er ihvertfall det Natascha også tror har hjulpet henne igjennom den tunge perioden i fangenskapet.
Det er det jeg blir så imponert over hvordan disse menneskene som har opplevd så mye vondt greier å leve noen lunde normalt liv etterpå. Det er rett å slett imponerende, og noe jeg kunne tenkt meg å lese mer om. Men tilbake til boken.
Jeg fulgte dårlig med Alvdal saken, fikk bare med meg hovedtrekkene, så denne boken ga meg en god innsikt over det som har skjedd. Bedre innsikt kan man vel nesten ikke få. Boken er veldig godt skrevet. Er litt gjentagelser her og der, men det synes jeg var greit. Skjønner det er for å utdype hva som Eline var mest opptatt av gjennom sin oppvekst. Jeg kan ikke si boken er da lett å lese historiemessig, det er noen sider som du blar raskere igjennom, og noen sider blir du blir så fly forbannet av å lese, at du vet ikke hvor du skal gjøre av deg etter på. Du tenker bare er det mulig? Hvorfor er det ingen som ser og hører henne?Eline er en person som hele oppveksten har prøvd å si fra om sine forhold hjemme, men moren hennes har en sterk personlighet og er god til å snakke for seg. Samtidig som hun gir inntrykk av å ha et ordentlig ytre. Så menneskene rundt blir hele tiden overkjørt eller har ikke troen på at noe sånt kan være sant. Skikkelig vondt lesning, for dette er jo Elines mor. Hun som skal beskytte og elske barnet sitt høyest. Ikke lett er det for Eline heller som hele tiden blir stemplet som en løgner. Forholdet mellom mor og datter er vel kanskje den røde tråden igjennom boken. Hvordan gi slipp på sin eneste mor som man elsker og innse at man har det bedre uten? Språkmessing er boken veldig lettlest og kapitlene er veldig fint bygd opp, og delt inn. Hvert kapittel er ikke så lange, og det er godt. Man trenger litt fordøyingspauser underveis.
Det som irriterer meg mest gjennom hele boken er hvor dårlig barnevernet har tatt tak i saken med Eline. De har virkelig sviktet på så mange områder. Hvis de hadde gjort jobben sin ut fra sine retningslinjer, så hadde det ikke vært noe Alvdal sak og småsøsknene til Eline kunne vært spart for mye vondt. Jeg har studert til barnevernspedagog (fullførte det ikke), og det første jeg fikk printer inn, mange, mange ganger, er at vi arbeider FOR barnet. Ingen andre. Vi skal tenke på barnets beste. Noe som jeg synes er en ganske fin regel å ha i bakhodet, med også en regel som burde følges hele tiden. Det jeg leser igjennom boken er at barnevernet ikke tenker på barnets beste, men på den voksnes beste. Rett og slett uhyggelig tenkning når det er så mange barn der ute som trenger hjelp. Håper virkelig det er kommet noe godt ut av denne saken og at barnevernet har gransket seg selv og tatt lærdom av denne saken, og blitt bedre. For sånt skal det ikke være.
Anbefaler boken veldig! Det er tøft lesning, men man får innblikk i ett levd liv som ellers ikke til vanlig ser/hører så mye av. Og nå ble det kanskje mest snakk om hva bokens innhold, men så er det så mye viktigere enn hvordan boken er skrevet. Men jeg kan love deg det er lagt godt arbeid bak den, og at det er en veldig godt skrevet bok.
Eline forteller så ærlig sin livshistorie. Hun ser verden fra et barn sinn, men også fra den voksnes i etterklokskapens lys. Hun skriver at ett barn tenker i en unormal situasjon at dette er normalt, det er jo hverdagen hennes og hun tror at alle har det slik. Det Unormale blir det normale. Hvis jeg skal sammenligne Natascha Kampuschs bok "3096 Dager" som også legger vekt på barnesinnet tilpasningsdyktighet (og som gjør det i en mye større grad). Natascha skriver mye om at barnesinnet er utrolig, og lettere tilpasser seg en ny situasjon enn en voksen. Det er nok det Eline har gjort også, det har nok kanskje reddet henne fra å gå fra forstanden, tror jeg. Det er ihvertfall det Natascha også tror har hjulpet henne igjennom den tunge perioden i fangenskapet.
Det er det jeg blir så imponert over hvordan disse menneskene som har opplevd så mye vondt greier å leve noen lunde normalt liv etterpå. Det er rett å slett imponerende, og noe jeg kunne tenkt meg å lese mer om. Men tilbake til boken.
Jeg fulgte dårlig med Alvdal saken, fikk bare med meg hovedtrekkene, så denne boken ga meg en god innsikt over det som har skjedd. Bedre innsikt kan man vel nesten ikke få. Boken er veldig godt skrevet. Er litt gjentagelser her og der, men det synes jeg var greit. Skjønner det er for å utdype hva som Eline var mest opptatt av gjennom sin oppvekst. Jeg kan ikke si boken er da lett å lese historiemessig, det er noen sider som du blar raskere igjennom, og noen sider blir du blir så fly forbannet av å lese, at du vet ikke hvor du skal gjøre av deg etter på. Du tenker bare er det mulig? Hvorfor er det ingen som ser og hører henne?Eline er en person som hele oppveksten har prøvd å si fra om sine forhold hjemme, men moren hennes har en sterk personlighet og er god til å snakke for seg. Samtidig som hun gir inntrykk av å ha et ordentlig ytre. Så menneskene rundt blir hele tiden overkjørt eller har ikke troen på at noe sånt kan være sant. Skikkelig vondt lesning, for dette er jo Elines mor. Hun som skal beskytte og elske barnet sitt høyest. Ikke lett er det for Eline heller som hele tiden blir stemplet som en løgner. Forholdet mellom mor og datter er vel kanskje den røde tråden igjennom boken. Hvordan gi slipp på sin eneste mor som man elsker og innse at man har det bedre uten? Språkmessing er boken veldig lettlest og kapitlene er veldig fint bygd opp, og delt inn. Hvert kapittel er ikke så lange, og det er godt. Man trenger litt fordøyingspauser underveis.
Det som irriterer meg mest gjennom hele boken er hvor dårlig barnevernet har tatt tak i saken med Eline. De har virkelig sviktet på så mange områder. Hvis de hadde gjort jobben sin ut fra sine retningslinjer, så hadde det ikke vært noe Alvdal sak og småsøsknene til Eline kunne vært spart for mye vondt. Jeg har studert til barnevernspedagog (fullførte det ikke), og det første jeg fikk printer inn, mange, mange ganger, er at vi arbeider FOR barnet. Ingen andre. Vi skal tenke på barnets beste. Noe som jeg synes er en ganske fin regel å ha i bakhodet, med også en regel som burde følges hele tiden. Det jeg leser igjennom boken er at barnevernet ikke tenker på barnets beste, men på den voksnes beste. Rett og slett uhyggelig tenkning når det er så mange barn der ute som trenger hjelp. Håper virkelig det er kommet noe godt ut av denne saken og at barnevernet har gransket seg selv og tatt lærdom av denne saken, og blitt bedre. For sånt skal det ikke være.
Anbefaler boken veldig! Det er tøft lesning, men man får innblikk i ett levd liv som ellers ikke til vanlig ser/hører så mye av. Og nå ble det kanskje mest snakk om hva bokens innhold, men så er det så mye viktigere enn hvordan boken er skrevet. Men jeg kan love deg det er lagt godt arbeid bak den, og at det er en veldig godt skrevet bok.
...
Dette er virkelig en sann historie jeg ikke vil glemme med det første, den er limt fast.
...
...
Veldig fin anmeldelse, men jeg tror dette er en bok jeg rett og slett ikke orker å lese selv om den er viktig. Jeg synes det blir for tøft å lese bøker som handler om vold og misbruk mot barn.
SvarSlettBra anmeldelse, Isabella. Forstår du er blir engasjert av å lese boka og at noe slikt kan skje i virkeligheten, og forstår også kommentaren ovenfor. Jeg har selv lest ei bok som jeg mest hadde lyst til å legge bort, men siden den var skrevet selvbiografisk, måtte jeg bare se hvordan jenta klarte å overleve. Jeg sakker her om "Vannliljen" av Hanne Dahl. Boka forteller om ondskap og ufattelig grusomhet fra 2-årsalderen til 16-årsalderen. Grøsser når jeg tenker på den. Kanskje overlever disse barna ved å distansere seg fra seg selv, altså en personlighetsspalting som blir redningen.
SvarSlettMulig jeg kommer til å lese "Mammas svik" en gang.
Fin omtale Isabella! Ja dette er en grusom sak det er det ingen tvil om. Mulig jeg leser denne boka end ag, men det kan bli vel mye også, og fylle fritid og jobb med dette, siden jeg jobber med dem som har blitt utsatt for slike fæle overgrep. Men samtidig synes jeg det er veldig interessant og viktig å lese enkeltpersoners beskrivelse rog opplevelser.
SvarSlettUff, det var en grusom sak som jeg også bare fulgte delvis med på. Når slike saker kommer opp, trur jeg man har to muligheter; man kan bla forbi, eller lese det meste som blir skrevet. I det siste tilfellet har man igjen to alternativ; man kan les og la det gå inn over seg. Da blir man til slutt ødelagt selv. Eventuelt kan man lese og ikke bli personlig berørt. Da er man allerede ødelagt. Altså leser jeg lite om slike saker.. Jeg leser kanskje litt til å begynne med, før alle detaljene kommer fram, men så må jeg si stopp!
SvarSlettAt det er ei viktig bok er jeg absolutt ikke i tvil om! Viktig å sette søkelys på barnevernet, og at man må tørre å bry seg når man aner at noe ikke stemmer. Jeg mener faktisk at akkurat det bør være nok; man SKAL varsle når man ANER at NOE ikke er som det skal! Og da skal de ansvarlige ta det alvorlig og på en nøytral og profesjonell måte undersøke saken.
Det er en høy terskle å varsle barnevernet, men jeg leste ett sted at man MÅ TØRRE Å TENKE DET VERSTE FOR BARNETS BESTE. Veldig god sagt, og veldig viktig å ha med seg.
En veldig god omtale av ei veldig viktig bok- som jeg antagelig ikke kommer til å lese, men nå vet du hvorfor!
Fin omtale! Denne vil jeg lese, men vet ikke jeg er helt klar for den ennå...
SvarSlettBare omslaget får hårene på armene til å reise seg, og det er forferdelig å tenke på at dette kunne vært unngått! Jeg fikk også bare med meg hovedtrekkene, og kan tenke meg å lese denne boken for å blir opplyst som du sier. Selv om det er sterk og vanskelig lesing tror jeg det er viktig å bli kjent med faktiske forhold som dette.
SvarSlettDette er en veldig god omtale av boken, Isabella, og jeg skjønner godt at historien er limt fast! Det du nevner om at barnevernet tenker på den voksnes beste i denne saken, og ikke barnets slik du lærte i studiene, er skremmende. Boken er satt på leselisten!
Bokelskerinnen, det er ett veldig tøft tema så skjønner det godt. Jeg beundrer de også som har dette som jobb og møter på dette oftere en vi kan tro. Ønsker deg en fin dag!
SvarSlettAnnfrid Slettvoll, så koselig å få kommentar av deg:) Ble veldig engasjert i boken og provosert. Stygg sak og jeg mener mange kunne ha gjort oppveksten mye bedre for disse barna hvis det hadde bare vært noen som hadde vært modig å sagt ifra og vært på barnas side. Det er for mange som beskytter de voksne her og det provoserer meg voldsomt. Vannliljen skal jeg notere meg ned, kanskje jeg skal lese den en dag. Man må jo ha litt pauser mellom disse færle og virkelige historiene ellers så kan det jo bli litt mye. Jeg blir alltid imponert hvordan barn kan komme seg etter slike hendelser.
Savner ferieparadiset mitt for tiden, skulle ønske det ble tiden å ta en tur. Ønsker deg en flott dag:)
Anita Ness, takk for at du synes det:) Beundrer deg som arbeider med det, skjønner det må være mange tøffe saker. Men anbefaler boken den er veldig godt skrevet. Ha en fin dag!
Berit, du kommer med mange gode ord her som jeg må si meg så enig i, godt sagt. Jeg bruker å være dårlig å følge nyhetsbilde, så jeg synes det er bedre å lese bok om saken etterpå når ting har roet seg ned litt. Christoffersaken gjorde jeg det samme og jeg fikk kanskje mer med meg om saken etterpå. Helt greit å at du ikke leser, lov det:)
Ingaplinga, man må være klar får slike bøker. Jeg stålsetter meg litt før jeg starter heller så blir det jo bare grining og elendighet. Men jeg synes de har så viktige budskap å formidle, at vi må bli bedre å se det som skjer rundt oss. Anbefaler denne og christoffersaken. Christoffersaken er kanskje litt lettere å lese om siden historien ikke er fortalt av hovedpersonen selv, for det blir veldig nært. Ha en fin fin dag!:)
Melusine, boken har jo ett viktig budskap. Det er budskapet som fikk offeret til å ville skrive boken, så da synes jeg også nesten den må leses slik at hun får formidlet sitt budskap. Trist å tenke på at dette kunne vært unngått, helt enig. Barnevernet fra det stedet håper jeg virkelig får orden på seg, for slik skal det ikke være. Men jeg skjønner også det kan bli litt konflikter når man arbeider på en lite sted, men det har gått alt for langt når det går utover barn som trenger en voksen til å hjelpe seg ut av vanskelige situasjoner. Lenge siden jeg har lest den, men kjenner jeg ennå er litt forbanna. Liker du har satt den på leselisten, håper nesten flere leser den:)
Selv om det er sterk lesing, er det en viktig historie som blir fortalt og forhåpentligvis førte den til en endring. Ja, denne skal jeg lese!
SvarSlett