Bokanmeldelse - Volomari Volotinens første kone og andre gamle ting

Bokanmeldelse

Volomari Volotinens første kone og andre gamle ting av Arto Paasilinna

Foto: Lydbokforlaget.no

Forlag: Lydbokforlaget
Original tittel: Volomari Volotisen ensimmäinen vaimo, ynnä muuta v
Oversetter: Ellen Holm Stenersen
Innleser: Kyrre Haugen Bakke
Utgitt: 2012
Spilletid: 05:32:27
Kilde: Lånt på biblioteket

...

Arto Paasilinna er en strålende forfatter! Jeg elsket "Kollektivt Selvmord" som var både dyster og full av humor. Så jeg gleder meg over å få prøve flere bøker av han. Denne gangen tenkte jeg at jeg måtte teste han på lydbok. Det angrer jeg ikke på. Endelig fant jeg noe annet jeg likte å høre på, som var noe annet en krim og Radioteater. Denne morsomme lydboken med den lange og litt spesielle tittelen, Volomari Volotinens første kone og andre gamle ting, falt godt i smak hos meg, men også hos samboeren. Ble god underholdning for oss i bilen iløpet av ferien. Men vi måtte høre slutten hjemme. Holdt den mål hele veien? Ikke helt.

Bokens handling:

Volomari Volotinen kommer til verden i ett fryktelig uvær, da lynet slår ned i naboens okseflokk blir han født. Slik begynner historien med ett brak. Og vi som hører på er helt med. 

I voksen alder blir Volomari Volotinen utdannet forsikringsagent og gifter seg med den nokså mye eldre feltlotten Laura. 20 år skiller dem. Men hovedhistorien handler om hvor glad Volomari Volotinen er i å samle ting. Samle entusiasmen har han arvet fra barndommen av. Gjennom hele fortellingen får vi høre på morsomt vis hvordan Volomari Volotinen finner nye ting å samle på. Han samler på alt fra Lenins skinnlue, Tarzans badebukse, en spiralkjøler for blåmelk og mange mange andre ting. 

Min mening om boken:

Jeg likte innleseren Kyrre Haugen Bakke, han kommer jeg til å like å høre på flere ganger. Han passet veldig godt til denne underfundige historien om samleren Volomari Volotinen. 

Starten av boken er veldig bra, du blir helt revet med av historien. Historien er full av Arto Paasilinnas humor, og det liker jeg. Historien handler også litt også om forholdet mellom Laura og Volomari. Jeg liker det ekteskapet de har. Men etterhvert som historien trer frem blir den utrolig ensformig og kjedelig. Det blir litt mye av det samme som skjer. Volomari Volotinen havner i en situasjon der han finner noe å samle på igjen og igjen. Det blir en masse små samle historier etter hverandre. Noen av de er morsomme å høre på, men så er det noen som ikke er like interessant. Det er feks en episode der Laura er med som hovedaktør den synes jeg var veldig morsom, men ellers holder hun seg i bakgrunnen og det er Volomari som er i fokus. Jeg synes historien ikke styres noen vei og bare hoster opp det samme og samme. Jeg begynner å kjede meg og følge med sånn halvveis hva som skjer. Men dette er ikke før sånn ca på slutten av lydboken. 

Fortellingen har ikke noe retning. Det er som om den ikke har noe å fortelle annet en de samler historiene på slutten. Slutten synes jeg også ikke var noe bra. 

Men jeg vil anbefale å høre/lese boken fordet. Det er ikke en tykk eller lang lydbok, og er du Arto Paasilinna interessert som meg, vil man jo lese alle bøkene hans. Tross for at man vet de alle er kanskje ikke like gode som "Kollektiv selvmord" og "Harens år" som har fått mye skryt. 

Selv har jeg allerede startet på "Harens år", og storkoser meg med den. Har ikke så mye mer å si om denne boken, en at det er en veldig enkel og har en lett fordøyelig historie. Lydboken er kort og går veldig raskt å høre. Jeg og samboeren storkoste oss med den i starten av kjøreturen vår, husk det var bare slutten det tok litt av. Jeg vil gi denne lydboken 4 av 10 poeng. 

Andre som har blogget om boken:

Marys Bokhylle

Er det flere er det bare å legge link i kommentarfeltet under, så skal jeg føre dere under omtalen min etterhvert.