Bokanmeldelse - Harens år

Bokanmeldelse 

Harens år av Arto Paasilinna 

Foto: Aschehoug Forlag

Forlag: Aschehoug Forlag

Original tittel: Jäniksen vuosi

Oversetter: Nøste Kendzior

Utgitt: 2004: Opprinnelig: 1975

Sider: 160

Kilde: Lånt på biblioteket

...

Har endelig fått lese klassikeren Harens år av Arto Paasilinna. Boken er en av utfordringene mine som går ut på å lese 10 selvvalgte bøker fra boken 1001 bøker du må lese før du dør.  Det er en utrolig søt, morsom og underlig bok, men filmen anbefaler jeg å styre unna. 

Bokens Handling:

I boken møter vi hovedpersonen og Journalisten Vatanen som er ute på oppdrag med sin kollega som er fotograf. Sammen kjører de bortover de finske veier. Kjøreturen tar en uventet vending da de kjører på en Hare. Haren blir skadet og forsvinner i skogen. Vatanen går ut av bilen og inn i skogen. Han finner haren. Fotografen blir utålmodig og ender opp med å kjøre fra Vatanen. 

Vatanen har ingen problemer med dette, han tar med kaninen å vandrer dypt inn i de finske skogene. For Vatanen er ikke så glad i livet sitt, kona si eller jobben sin. Han vil vekk fra alt. Etterhvert utvikler Haren og Vatanen et vennskap for hverandre og sammen møter de på mange ulike mennesker å dyr. Gjennom reisen finner Vatanen ut hvilke liv han vil leve. 

Min mening om boken:

Jeg likte denne boken veldig godt. Jeg koste meg, lo og syntes vennskapet mellom Haren og Vatanen var skikkelig søtt. Dette er kanskje ikke en bok alle vil like, men jeg har begynt å skjønne skrivestilen til Arto Paasilinna så jeg forventer å få servert en bok som inneholder litt underfundig og små sprø historier. Bare det at en Hare og ett menneske blir så gode venner er jo bare helt rart hvis det hadde vært i den virkelige verden. Kanskje derfor jeg ikke likte filmen, der jeg syntes det var bare helt rart å se en hare og ett menneske vandre sammen og gjøre ting sammen, greide ikke å bite på det,så bare merkelig ut, mens i boken der går det helt klart. Eller så hadde jeg bare slått av fantasien når jeg så filmen, vet faktisk ikke? Hjalp heller kanskje ikke at filmen var fransk og de snakket fransk når handlingen foregår i Finland  Men nå høres det litt ut som jeg anmelder filmen, så nå går jeg videre. 

Du møter på ganske mange ulike karakterer i boken og jeg synes forfatteren er god på å lage morsomme og interessante karakterer, De gjør seg godt i boken, også gir det litt latter underveis. Men jeg må si dette er den boken jeg har lest av Arto Paasilinna som inneholder minst humor. Jeg gapskrattet ikke like mye som når jeg leste Kollektiv Selvmord, men den er ikke humor fri altså. Den er bare litt annerledes. 

Historien i boken består av mange små kapitler, men hver sin lille historie. Men historiene her henger godt i sammen, noe som ikke historien i Volomari Volotinens første kone og andre gamle ting, der en rød tråd manglet fullstendig.

Det jeg vil trekke litt ned på var at alle de små møtene/historiene var like interessant å lese om, noen av de synes jeg var litt tørr og kjedelige. Kvaliteten varierte litt. Men de som var gode, var gode. Uforglemmelig, til og med!

Bokens tema går kanskje ut på at det er du selv som bestemmer hvordan livet skal leves, og det er du som må ta kontroll over livet, slik Vatanen gjør. 

Jeg anbefaler boken til de som liker dyr og de finske skogene og det finske folket! Jeg gir boken 8 av 10 poeng. Anbefaler også de to andre bøkene jeg har lest av Paasilinna, kollektiv selvmord og Volomari Volotinens første kone og andre gamle ting.

...

Her er anmeldelsene på:

• Kollektivt Selvmord
• Volomari Volotinens første kone og andre gamle ting