søndag 29. januar 2012

Bokanmeldelse: Store forventninger Av Charles Dickens

Store forventninger
Av Charles Dickens
 

Dette var min første leseropplevelse med Charles Dickens. Jeg angrer ikke på at jeg ble med på Lines lesesirkel for da er det ikke like sikkert jeg ville ha lest denne boken. Jeg har storkost meg med boken og gleder meg veldig til å kaste meg over neste Charles Dickens bok. Hvis du har lyst og være med på Lines lesesirkel, er det bare å melde seg opp: HER. Du bestemmer selv hvilke bøker du har lyst å være med på å lese.

Litt om forfatteren:
Charles Dickens (1812 - 1870) vokste opp som en velstående gutt, men ting forandret seg da faren havnet i gjeldsfengsel etter å ha brukt mye penger på å forsvare sin sosiale posisjon. Charles Dickens begynte å arbeide på en skokremfabrikk for å hjelpe til med økonomien (noe han skammet seg over). De flyttet deretter nærmere farens fengsel til Marshalsea. Dickens besøkte farens fengsel og inntrykkende det ga har han skrevet om i bøkene Little Dorrit og David Copperfield. Etterhvert ble det bedre for familien Dickens, de arvet penger og de kunne flytte til bedrere strøk. 
Charles Dickens begynte å arbeide som rettsfullmektig hos advokatene Ellis and Blackmore. Han forelsket seg i Maria Beadnell som var over hans stand. Foreldrene sendte henne vekk til Paris for å få slutt på forholde. Senere begynte han å arbeide som  journalist  for avisen Morning Chronicle. Siden traff han og giftet seg med Catherine Hogarth (datter av en avisredaktør), de fikk ti barn sammen. 
I de senere år skrev Dickens mange bøker og dro rundt og holdt bok opplesninger (turneer) og han døde til slutt av slag. "Han ble gravlagt på  «Poet's Corner» i Westminster Abbey, og på gravstenen står det: «He was a sympathiser to the poor, the suffering, and the oppressed; and by his death, one of England’s greatest writers is lost to the world.» (Han sympatiserte med de fattige, de som led vondt, de undertrykkede, og ved hans død er en av Englands største diktere tapt for verden".) (Fra Wikipedia).

Bokens handling:
"Min fars slektsnavn var Pirrip og mitt døpenavn Philip, og da jeg var liten, klarte jeg ikke å uttale noen av navnene i noen lengere eller mer utførlig form en Pip. Dermed uttalte jeg navnet mitt Pip, og alle kalte meg for Pip". 

Navnet i denne sterkt forkortede formen er alt Pip har igjen etter sine foreldre da vi første gang møter han i Charles Dickens' Store Forventninger. Et skrekkinnjagende møte på en kirkegård i Kents myrlandskap åpner beretningen om Pips vandring gjennom livet. Vi følger han fra barndommen hos hans meget håndfaste søster og hennes enkle, underkuede, men tvers gjennom hjertegode ektefelle, smeden Joe Gargery, gjennom et liv som ung gentlemann som lever høyt på midlene fra en mystisk, ukjent velgjører og fram til den store personlige krisen som snur opp ned på alle hans Store Forventninger til et liv fylt av suksess, velstand og kjærlighet. I skildringen av Pips modningsprosess henter Dickens fram det beste i sin portrettskunst, samtidig som han bruker hele sin barokke fortellerevne til å bygge en uforglemmelig miljø- og samfunnsskildring (Fra bak boken).

Min mening om boken:
Charles Dickens er en fantastisk flott forfatter som skriver om det som opptar han og det han har gjort erfaring med, slik blir det gode bøker av.

Var en fryd å lese boken. Jeg anbefaler alle å lese den! Allerede i starten av boken blir du helt revet med for den begynner med et smell. Pip møter på en rømt straffefange, som både vil ha mat og en fil. 
Etterhvert roer historien seg ned og vi får bli kjent med Pips nærmeste smeden Joe og søsteren hans og område rundt der han bor. Så begynner ting og forandre seg, han blir invitert til Miss Havisham der han møter den vakre men frekke Estella, og Pip går hen og forelsker seg. Men han lærer etterhvert at å være forelsket til Estella er ikke lett. Her er en smakebit:

Enda så fortvilet jeg var, og enda så bittert jeg føler min avhengighet av henne - endog nedverdigende - så jeg nå at Estella var satt til å utføre Miss Havishams hevn over menn, og at hun ikke kunne bli min før denne oppgaven var fullført. Jeg så grunnen til at jeg var blitt utvalgt på forhånd. Når Miss Havisham sendte henne ut i verden for å tiltrekke seg og plage menn, var det med en ondskapsfull forvisning om at hun var utenfor rekkevidden til hver eneste beundrer, og at hver den som prøvde å vinne hennes gunst, var dømt til å misslykkes. Jeg så at en del av den sinnsrike planen var at også jeg skulle lide, selv om jeg til sist skulle få min belønning. Jeg så årsaken til at jeg var blitt holdt på avstand så lenge, og til min tidligere formynder ikke ville ha noe med denne saken å gjøre. Jeg så Miss Havisham sitte foran meg som hun alltid hadde sittet, og jeg så den dystre skyggen fra det mørke og forvaklede huset, der hennes liv var skjult for solens lys (s356).
Etterhvert får Pip en del penger av en ukjent velgjører og han slutter som smedlærling hos Joe og drar til byen London for å lære seg å bli en ung gentlemann. I London blir han god venn med Mr Herbert Pocket som han flytter sammen med. Pip forandrer sin levestil, han kjøper ung gentlemanns klær og blir etterhvert god på å bruke penger. Kanskje han bruker litt for mye penger?
Pip blir etterhvert mer voksen og moden og begynner å ta styring og valg over eget liv selv. Mer vil jeg ikke røpe.

Jeg hadde forventet meg at boken skulle være tunglest siden den er av gammel tid, men det var den ikke. Siden boken har hele 732 sider, leste jeg den sakte over hele måneden i tillegg til mange andre bøker da, men jeg hadde nok lest den ganske så raskt hadde jeg bare konsentrert meg bare om den.
Jeg liker historien i boken. Boken består nok av mest rolige partier, men jeg liker de, fordi Dickens beskrivelser av omgivelsene og karakterene i boken er veldig fargerike, men jeg trekker litt ned at noen av partiene er litt langdryge. Jeg gleder meg allerede til neste Charles Dickens bok jeg skal lese som blir Oliver Twist og David Copperfield. Jeg gir boken karakteren 9 av10.

Andre utgitte bøker: 
  • Sketches by Boz (1836)
  • Oliver Twist (1837–1839)
  • En julefortelling (A Christmas Carol) (1843)
  • Bleak House (1852–1853)
  • Vår felles venn (Our Mutual Friend) (1864–1865)
  • (Wikipedia)

16 kommentarer:

  1. Jeg er så glad du likte boken! Selv har jeg ikke kommet til noen tungleste partier ennå, men tror det kan være de partiene hvor Dickens innledet en ny del av serien (ca hvert fjerde kapittel). Da pleier han å innlede med en nokså omstendelig miljøskildring eller noe liknende, før han kommer i gang med handlingen igjen. En herlig bok!

    SvarSlett
  2. Så fint at du likte den!
    Jeg er en stor Dickens fan, og leste boken for andre gang. (Boken ble faktisk bedre av det). Den er ikke blant mine aller største Dickens favoritter, men den er en god bok og mye bedre enn mye annet som er skrevet.
    Det er noe med tidsepoken som smelter hjertet mitt. Selv om der var stor fattigdom og det skjedde mange sosiale uretter, hadde folk en måte å oppføre seg overfor hverandre på. Og ikke minst å snakke på, som jeg faller for.
    En god bok, og en fantastisk leseopplevelse :-)

    SvarSlett
  3. @Linesbibliotek, herlig bok ja! Liker at han skildrer miljøet rund, blir som å være der også ilag med karakterene, men ble litt lei til tider, ville jo bare få litt mer fart på historien noen ganger antagelig:)

    @Astridterese, må si meg enig at tidepoken er veldig sjarmerende:) Jeg liker også at historien er ganske nært Chales Dickens egen liv. Man blir litt på en måte kjent med han også når man leser bøkene hans.

    SvarSlett
  4. Bra innlegg. Gøy med samlesingen, så man får lest hva andre mener om bøkene.

    SvarSlett
  5. Jeg har aldri lest noe av Dicken men kanskje jeg skal lese noe en gang. Sett noen av historiene hans på film. Liker mange av dem:)

    SvarSlett
  6. Takk @jenukka, er helt enig om at det er gøy å se hva andre mener om boken. Mye forskjellig, men hver sin smak:)!.Jeg hadde også bare sett fim om hans bøker før jeg startet på boken, anbefaler veldig å lese en Dickens bok @Elin. Filmene er jo å fine da:)

    SvarSlett
  7. Fin anmeldelse :-) Enig i at Shakespeare driver med portrettkunst! Som deg leser jeg alltid flere bøker samtidig, men jeg må innrømme at jeg lot de andre bøkene ligge etter hvert og bare hygget meg med denne!

    SvarSlett
  8. Jeg koser meg mer og mer med disse innleggene.
    Lesesirkler gir alltid så varierte opplevelser.

    SvarSlett
  9. Ikke dumt Clementine, burde lære meg å ikke lese så mange bøker på en gang så det ikke blir så mye fram og tilbake:)Ingalill har også storkost meg med innleggene, så mye forskjellig:)

    SvarSlett
  10. Gratulerer, du vant premie for innlegget ditt! Send en epost til linesbibliotek@gmail.com med adressen din, så finner vi ut hvilken av de neste lesesirkelbøkene du får gratis hjem i postkassen:-)

    SvarSlett
  11. Godt skrevet!
    Jeg ble også veldig fascinert av Dickens fortellerstil og hans beskrivelser, noe som fristet til videre lesing av denne forfatteren (dette var min første).

    SvarSlett
  12. Jøss vant jeg!!!:) Superglad!!:) Skal sende mail til deg med en gang:)

    SvarSlett
  13. Jeg var ordentlig hekta på Dickens en periode i to tusen og elleve og begynnelsen av to tusen og tolv. En av bøkene hans jeg leste var da Store forventninger. Ellers har jeg ikke lest verken Oliver Twist og David Copperfield, men jeg har lest de mindre "kjente", Mysteriet Edwin Drood (min favoritt så langt), Pickwick-klubbens efterlatte pairer og Vår felles venn (som var den første jeg leste). Jeg var så original at jeg begynte bakerst i listen av hans utgivelser og jobbet meg nedover. Bortsett fra Pickwick-klubben, den leste jeg i en "lesesirkel" sammen med andre lesere på Bokelskere.

    Å hvor grusom var ikke den gamle damen og jenta, jeg hadde helt vondt for Pip. Og når tanten vasket og skrubbet han til han ble helt blå. Stakkars gutt.

    SvarSlett
  14. Så bra det er flere Dickens fans der ute!:)Mysteriet Edwin Drood har jeg hørt lite om, den skal jeg sjekke ut:) Må jo få lest flere bøker av Dickens i år, har da planer å lese Oliver Twist og David Copperfield håper jeg rekker det for det virker også som veldig gode bøker:)

    Han Pip hadde det bare ikke helt enkelt med den familien:) Mange spesielle karakterer i boken, tror derfor jeg liker den så godt:)

    Ønsker deg en flott lørdag!:)

    SvarSlett
  15. Det som er synd med Mysteriet Edwin Drood er at den aldri ble fullført da Dickens døde før han skrev den ferdig. Jeg sørger over det, for den er fryktelig spennende, den har en en viss krimstemning over seg. Nå som det er Dickensår og alt burde jeg prioritere å lese Charles Dickens og dra å låne en bok eller to på biblioteket neste gang jeg drar dit. Jeg hoppet av Dickenstoget fordi jeg ble så lei men nå kjenner jeg at jeg jammen er klar igjen!

    God helg til deg også!

    SvarSlett
  16. Jeg glemte helt "Den gamle antikvitetsbutikken", den har jeg også lest! Det var den siste jeg leste, og den synes jeg også er den dårligste så langt.

    SvarSlett