Bokanmeldelse av Kollektivt selvmord

Kollektiv selvmord

Av Arto Paasilinna (Ebok)

Her kommer min første bokanmeldelse på min blogg.

 

                           

Litt om forfatteren:

Arto Passilinna er en Finsk forfatter som skriver lettleste og humoristiske bøker. Bøkene innholder mye fra det finske hverdagslivet, sett i fra en middelaldrende manns perspektiv. Hans mest populære bok er Harens år fra 1975, som er oversatt i en rekke land (http://no.wikipedia.org/wiki/Arto_Paasilinna). Det tror jeg blir neste bok jeg må lese fra denne forfatteren.

Bokens handling:

Boken starter med at vi møter  direktør Onni Rellonen. En 50 år gammel mislykket forretningsmann.
På 60- tallet arbeidet han som entrepenør og drev en liten fabrikk i tynnplateindustrien, men han gikk dessverre konkurs. Han prøvde seg igjen som eier av ett automatvaskeri, men siden alle familiene i Finland eier sine egne vaskemaskiner, ble han konkurs igjen og havnet i en dyp depresjon. Han fikk selvødleggende tanker og fant deretter ut at det nå var nok. Han tok revolveren og gikk til skogs. Han fant en falleferdig løe.

I løen møter han Oberst Hermanni Kemppainen, som er i samme ærend. De finner ut at det var skjebnen at de møttes der, det tennes en ny livslyst og de blir gode venner.

De snakker om møtet i løen og at det må være mange andre med samme skjebne, det er visst 1500 selvmord i Finland hvert år. Noe som er en hel arme synes Obersten. De finner ut at de må samle en gruppe med mennesker som er i lik situasjon og i gruppen kan de utvikle en bedre selvmordsmetode. Døden er jo ikke en hverdagslig begivenhet. 

”De konstanterte samstemmig at intet menneske burde anbefales å dø, og hvis man likevel kom fram til selvmord var tingen, så måtte det skje på stilfullt vis” (ca side 18 – 19 i boken).

De begynner og søken etter selvmordskandidater. Vi får møte mange mennesker med forskjellige bakgrunn og med forskjellige årsaker til å ville ta selvmord. Vi blir  videre tatt med på litt av en reise, med en dose humor i bagasjen. Mer vil jeg ikke si om boken annet at den er verd å lese.

Hva jeg synes om boken:
Boken fikk jeg lyst å lese fordi jeg har hørt så mange ha gode ord om boken. Jeg hadde derfor store forventninger til denne boken.

Det er første gang jeg leser noe av denne forfatteren, så jeg var litt spent på skrivestilen, humorens hans og om boken ville falle i smak hos meg. Jeg var litt redd den kunne være litt for rettet mot den eldre garde, men det var den så visst ikke.

Jeg ble veldig fornøyd med Arto Paasilinnas bok, man blir allerede på første side revet med og engasjert i historien. Han greier og holde interessen min for historien oppe  stort sett under hele boken. Det er bare noen deler av ett kapittel som kan være litt langtekkelig. Det er ikke lange biten, så man havner raskt på sporet igjen. Jeg er kjempe fornøyd med boken, og som sagt tidligere er den veldig lettlest.

Vi får i boken møte noen fantastiske karakterer som kommer fra forskjellige bakgrunner ifra Finnland. Vi får vite at Finnene er som kjent for å være et taust og alvortungt folkeslag, men at de uten dødsangst og i samvær og i fellesskap kan de miste alle sine hemninger og slå seg laus, og da kan jo alt mulig skje. Det vi gjennom hele boken tenker på er, hvordan vil dette ende? Det gjør at du ikke legger den fra deg. Det har ikke jeg heller tenkt å si noe om.  Lurer du, anbefaler jeg også du leser boken.

8/10 – Gir jeg boken. Jeg synes det var en spesiell bok som det er verd å lese, men jeg trekker ned litt fordi den var litt langtekkelig en periode. Men humoren er fantastisk, det kan komme noen latterutbrudd mens du leser boken, så kanskje lurt å advare de rundt deg hvis de er av det skvettne slaget.

Jeg gleder meg allerede å lese en annen bok av forfatteren, trur det må bli Harens år.

Andre utgitte bøker av forfatteren :

• Den ullende mølleren (2006)
• Den elskelige giftblandersken (2008)
• Den senile landmåleren (2009)
• Prosten og hans forundelige tjener (2010) (http://no.wikipedia.org/wiki/Arto_Paasilinna).