Boken på vent # 58

Boken på vent # 58

Fange på celle nr 17 av Ida S. Skjelbakken

Foto: Beathesbokhylle

Idag er Beathe med bloggen Beathesbokhylle tilbake med "Boken på vent"! Utfordringen går ut på å finne en bok du har liggende på vent til lesning. Det kan være gamle bøker du har liggende eller nye som du vil vise frem. Vil du være med å delta eller se andres bidrag er det bare å trykke på linken under bildet.

...

Dagene går virkelig raskt av sted, det er allerede tirsdag og jeg er allerede igang med jobbkurs uke nummer 3. Igår hadde jeg intervjutrening, og det var greit å få noen råd å tips å ta med seg. Jeg blir så nervøs av slike intervjuer! Heldigvis har jeg begynt å innse at vi er likeverdige partnere der inne, vi har begge et behov som må fylles og at det er bare å være seg selv der inne. Det kommer du langt med sier de kurslederne, vi får se om det blir resultater etterhvert. 

Men til dagens bok på vent. Har sett mange allerede har lest denne boken og jeg har blitt så nysgjerrig på den at jeg har lånt den på biblioteket. Tror faktisk den ikke skal være noe særlig lenge på vent da...spesielt siden jeg alt har kastet meg over den. Boken jeg snakker om er Fangen på celle nr. 17 av Ida S. Skjelbakken. 

Foto: Schibsted forlag

Schibsted forlag sier om boken:

Ida er en ung og vakker kunststudent. Verden ligger for hennes føtter, og det føles som om alt er mulig. Hun møter kubansk-amerikanske Julio, og sammen åpner de en skyteskole i Miami. Han vet ikke at hun på dette tidspunktet allerede har anskaffet seg en amerikansk identitet. Det går veldig bra – en stund.

En søndagsmorgen dundrer det på døren. Ida blir arrestert – siktet for identitetstyveri og ulovlig våpenbesittelse. Hun blir satt i varetekt på ubestemt tid.

Dette er den utrolige, inspirerende og tankevekkende historien om Idas fengselsopphold, basert på brevene hun skrev da hun satt inne. Hun klarer etter hvert å gripe muligheten til å gi slipp på alle materielle goder og til å utforske sin kreative side. Hvor utrolig det enn kan virke, klarer hun å få noe verdifullt ut av situasjonen og blir etter hvert en god støtte for de andre fangene.

Bør jeg smile? tenker jeg forvirret. Man smiler jo på bilder. Men da jeg litt etter får et laminert, svart-hvitt ID-kort i hånden, ser jeg at smilet mitt tilsynelatende går feil vei. Dessuten har de skrevet gal øyenfarge. Men det rareste er å se mitt virkelige navn. Jeg er ikke lenger Amanda. Amanda er død. Jeg er Ida. Og Ida er kriminell.

...

Jeg liker å lese biografier om andre menneskers liv, men må innrømme jeg ikke har lest om så mange som har havnet i fengsel og skrevet om det etterpå. Har dere det? Interessant er det ihvertfall. Jeg er mest imponert hvor pent hun tar det, selv hadde jeg friket helt ut hvis jeg skulle blitt arrestert og satt i et amerikansk fengsel. De er ikke akkurat like velfungerende som norske regner jeg med.....ikke at jeg har noe peiling på det norske rettsvesenet akkurat.

Ha en fin dag!