Bokanmeldelse fra shortlisten 2013 - Fugl av Lisa Aisato

Bokanmeldelse fra shortlisten 2013

Fugl av Lisa Aisato

Foto: Gyldendal

Forlag: Gyldendal

Forfatter: Lisa Aisato

Illustratør: Lisa Aisato

Utgitt: 2013

Sider: 40

Kilde: Lånt på biblioteket

...

Fugl av Lisa Aisato har jeg lest i forbindelse med bokbloggerprisen som skal deles ut i September 2014. Fugl var en av de heldige bøkene som kom med på bokbloggernes kortliste og har vært en bok som ble samlest av flere ivrige bokbloggere i februar i år. Men siden jeg ikke rakk å delta, har jeg kastet meg over den nå. 

Bokens handling:

Handlingen har jeg skrevet slik at det blir en lett blanding av egne ord og ordrett handling fra boken. Spesielt det du ser i klammene er direkte avskrift. Bildene av illustrasjonene har jeg tatt selv fra boken, og jeg må si jeg ikke yter de helt rettferdighet for de er mye vakrere i virkeligheten. 

Jenta ønsker og bli en fugl slik at hun kan hoppe lett fra grein til grein, fly mellom skyene og fly langt vekk fra den mørke, kalde vinteren. Høsten kommer og jenta spør fuglene om hun kan bli med dem:

-Kan du fly? spør de.- Nei, jeg tror ikke det.- Du er altfor stor til at vi kan bære deg. Hadde du bare lignet en fugl og hatt vinger selv så.

Bursdagen til jenta kommer, og hennes eneste ønske et at fuglene skal ta henne med når de kommer tilbake. Sommeren kommer og jenta spør bestefaren hvordan man blir en fugl. Han sier hun må da lage seg nebb og vinger. Hele sommeren lager jenta vinger, nebb og fjær. 

Da høsten kommer går hun inn på badet og finner fram bestefarens gamle barbermaskin. 

Hun spør igjen fuglene om hun kan være med. De lurer på om hun kan fly, hun tester det ut fra en høy stolpe, men mister balansen. 

Jenta har bursdag igjen, men denne gangen holder hun hva hun ønsker for seg selv, det er hemmelig. Hun sover dårlig den natten. Sneen smelter og jenta har forandret seg. Hele ryggen hennes er nå dekket av fjær og hun har fått tynne gule bein. 

En høstmorgen våkner jenta med store vinger i stede for armer, hun har fått to svarte øyne og ett nebb. Hun spør igjen fuglene om hun kan være med. De spør igjen om hun kan fly. Denne gangen flyr hun. 

Min mening om boken:

Har brukt fagboken: Barnelitteratur: sjangrar og teksttypar av Ingeborg Mjør og Tone Birkeland for å hjelpe meg litt å skrive anmeldelsen. Kan anbefale den hvis dere ønsker å lære mer om å analysere billedbøker for barn. Selv er jeg ikke en kløpper på det, men skal prøve meg. 

Jeg må bare begynne med å snakke om illustrasjonene, de er bare helt ubeskrivelige fantastiske. Bildene over er langt fra de vakreste, jeg ville jo spare noen  overraskelser til dere som ikke har lest den ennå. Alle sidene er dekt med illustrasjoner og er sammenhengende over to sider. Teksten er da veldig kort på hver side og gjør at boken er lett å lese høyt til barna. Bilde og tekst samarbeider med å fortelle historien godt. De utfyller hverandre feks i teksten der jenta skal prøve å fly for første gang, men mister balansen. Da forteller ikke teksten at hun har falt ned, men det gjør bildet tydelig. 

Det er brukt ulike perspektiv i boken som et virkemiddel, som bildet over viser etter hun har falt på bakken er et froskeperspektiv, hun er plassert nederst på bilde fordi hun føler seg liten og kanskje litt mislykket. Noe vi også føler med henne. Fugleperspektivet er også brukt der vi ser illustrasjonene ovenfra og ned, som når jenta er blitt en fugl og flyr for første gang, hun er glad og stolt. Jeg liker disse variasjonene, de forteller mye uten direkte bruk av ord.

Historien er både troverdig, alle har jo ønsket noe sterkt en gang, men det overraskende er når ønsket begynner å bli oppfylt, og jenta begynner å forandre seg etter sin andre bursdagsfeiring. Historien går da over til å få et innslag av fantastikk (=innslag av litt fantasi), men det er fortsatt lett og bite over historien, og jeg tror egentlig ingen barn vil ha noe vanskeligheter med å henge med på dette. 

Historien til boken skiller seg litt ut fra mange andre barnebøker jeg har lest. Strukturen er spennende, barnet prøver å få sitt ønske oppfylt, som ender med å bli oppfylt, så hun kan reise ut i verden. Historien slutter ganske åpen. Vi får ikke se Jenta tilbake hjemme hos bestefar eller at hun kommer tilbake til våren, teksten sier bare at bestefar sitter å venter på at hun skal komme flygende. Dette er litt uvanlig for meg siden oftest avslutter barnebøkene med at hovedpersonen er trygt hjemme igjen. 

Boken har mange lag, og kan tolkes ut fra mange vinkler. Det finnes ingen fasitsvar på hvordan den skal tolkes. Jeg synes boken har et vakkert budskap, om at man ikke skal stoppe å prøve å følge drømmene sine, for de kan bli oppfylt hvis man bare jobber for det eller ønsker det sterkt nok. Dette er et budskap som er ganske tydelig og som barna vil også tydelig få med seg. Men man kan også gå dypere ned i den og se at den handler om mer som feks ensomhet. Det er jo bare hun og bestefaren. Eller kanskje lengsel etter noe annet, en familie. 

Anbefaler boken på det varmeste! Passer for alle mellom 3-100 spør du meg. Les, se, føl og kos dere!