Bokanmeldelse - Huset med den blinde glassveranda

Bokanmeldelse 

Huset med den blinde glassveranda av Herbjørg Wassmo

Foto: Gyldendal forlag

Forlag: Gyldendal Forlag

Utgitt: 2002

Sider: 186

Sjanger: Roman

Kilde: Lånt på biblioteket

...

Endelig fikk jeg lest en av Wassmos romaner! Har kanskje ikke sagt det, men jeg har som mål og fordype meg i Wassmos bøker dette året, derfor startet jeg med første boken av tre om Tora (Har jo enda ikke lagt ut innlegg om årets utfordringer), som også er hennes debutbok.  Anbefaler da varmt å lese denne før dere starter på "Disse øyeblikk", som vi har nominert til bokbloggerprisen. Det gjordet jeg og det ble trekt mange linjer tilbake til denne boken siden forfatteren skriver her mye fra sine egne opplevelser i livet. 

Bokens handling:

Tora bor i Tusenhjemmet sammen med sin mor Ingrid og stefaren Henrik. Tusenhjemmet et hus for de fattige og det er flere som bor i samme hus, men alle bryr seg om sitt og sine. Alle har sitt eget å stri med. Stefaren Henrik lever med en skadet arm, noe som tærer på han, han er liksom ikke ordentlig mann mer. Han drikker mye alkohol og missbruker Tora seksuelt. For Tora er han farligheten, som kommer når den overarbeidende og slitne moren er å arbeider på kveldene. Tora elsker alene stundene med moren, men det er visse ting hun ikke kan snakke med henne om, som for eksempel om faren hennes. Tora er nemlig en Tyskerunge, noe hele øya vet, noe også hun blir mobbet for. 

Handlingen foregår på en liten øy kalt Været oppi Nord- Norge. Øyas hovedkilde er fiske, og det er store klasseforskjeller på øya. De som eier fiskebåtene og filetene er rike, men mange av de som arbeider for de er fattige. Det er mye misunnelse blant beboerne og lite samhold dem imellom. Handlingen foregår i etterkrigstiden, noe som gjør også at krigens synder enda står sterkt. 

Min mening om boken:

Jeg må si dette var litt av en leseopplevelse, jeg er glad jeg ikke har vært foruten. Utrolig at det går an å skrive en så fantastisk debutbok! Litt spesielt at forfatteren sier mye om seg selv i denne boken, gjør kanskje det ekstra spesielt å lese den, nå i ettertiden. 

Jeg kjenner forresten jeg får litt nerver av å skrive om denne boken, hva skal jeg bruke av ord for å få forklart hvor bra denne boken er på flere plan. Skal prøve. 

Starter med å si litt om språket i boken. Det tok noen siden før jeg ble vant til å lese teksten i boken, for teksten er veldig poetisk skrevet, men når du først kom inn i språket var det en fryd å lese. Hun skriver virkelig vakkert denne Wassmo. Gleder meg veldig til å lese mer av henne. Har allerede neste bok om Tora liggende på vent "Det stumme rommet". 

Må innrømme dette er en litt dyster og litt tung bok, særlig synes jeg det var så vanskelig å kjenne på følelsen hvor ensom Tora er som barn. Hun bærer på tunge ting på sine skuldre helt alene og det er nesten ingen hun kan snakke med dem om. Ikke at hun ikke har gode mennesker rundt seg, men hun skjønner hun ikke kan si det til noen. Det hjelper heller ikke at mange rundt kanskje vet mer en henne, men at det er så taushetsbelagt og at de rett og slett ikke bryr seg, bryr seg bare om sitt eller at det er en skam å snakke om det. Det er vel kanskje denne delen også som gjør at jeg liker boken så godt, det er disse følelsene som jeg får når jeg leser denne boken som gjør den spesiell. Jeg får også kjenne på Toras ensomhet, og den er vond. 

Men historien har sine lyspunkter også, vi får møte noen herlige karakterer som er i Toras liv, som for eksempel tanten Rakel som er mer åpenhjertig og forteller Tora om faren så hun får vite litt mer om han, vennen Fritz, som er en døvstum som Tora får ett spesielt bånd med, men ikke aller minst moren som hun er så glad i. Jeg liker karakterene vi møter, det er faktisk ganske mange enda boken er så tynn. Jeg liker også at vi får se flere sider av noen av de som vi gjør med for eksempel tante Rakel. 

Anbefaler boken på det varmeste! Den tar jo får seg to store temaer incest og skammen som ligger i grunn ved å være tyskerunge, men boken er for det ikke så veldig tung, husk det er lyspunkter der også.