Bokanmeldelse: Si at du lyver Av Silvia Hendriksdóttir

Si at du lyver

Av Silvia Henriksdóttir

Jeg beundrer denne forfatteren enormt, som skriver om sitt eget liv i Nardus - menigheten, overgrep av stefaren og om å finne seg selv og røttene sine. Det må ha hvert en utrolig tøff bok å skrive og jeg beundrer henne for hennes modighet og hennes ønske om å dele livet sitt og sine erfaringer med oss. Jeg ble grepet av boken og kunne kjenne meg igjen i henne også. Hennes ønske om å finne ut om sin opprinnelige avdøde far og familie. Jeg anbefaler alle å lese boken. Jeg kan love en sterk leseropplevelse.

Bokens handling:

Silvia vokste opp med foreldre og en storebror på Færøyene. På de grønne øyene ligger husradene som perlekjeder langs fjorden, og avstandene mellom stedene er store. Alene og sammen er de fire på reise, men står samtidig fast - i seg selv og med hverandre. 

Som medlemmer av en Nardus - Menighet er deres liv preget av  en streng og bokstavtro relgiøsitet. Jentene må gå i skjørt og ha langt hår, for å ikke vekke lyst hos mennene. For Silvia betyr det en oppvekst full av paradokser. For farens lyst blir etter hvert påtrengende, og moren lever ikke bare ut sin religiøsitet. På Nardus´sommerleir i Norge kommer itillegg en statistikk for dagen. Gradvis , og til tross for en mor som motarbeider henne, avdekker Silvia en annen historie under menighetsivet og familieforholdene, blant annet sin egentlige far. 

Si at du lyver er en sterk, personlig fortelling om å vokse opp i de voksnes hule hender. Med humor og nærvær fortelles en historie om barn som mangler språk for de voksnes handlinger, og om en ung kvinne som slåss for å få lov til å være den hun egentlig er. 

Dette er hennes historie, slik hun har opplevd den selv og fått den fortalt

(Fra bak boken).

Min mening om boken

Vi følger i denne boken Silvia som liten til en voksen selvstendig dame. Vi får innblikk i Silvias og familiens liv. Livet består av et strengt religiøst liv. Hun må gå i skjørt, ha langt hår og gå til samlinger. Her er en smakebit på det midlertidige forbudte:

KRÆSJ! lød det. Hun svingte øksen bak om nakken og ga den alle sine krefter. Hestehalen veivet med slagene. Ett, to, tre - mange slag. Det føk TV - biter rundt i kjelleren. Det braket.

"Jeg vil ikke ha noen avgud i mitt hus", ropte hun. 

Jeg sto helt stille. Sa ingenting. Det var merkelig å se mor slik. Rød i ansiktet og med øks.

Så la hun den fra seg. "Huff", og endelig kunne TV- en bæres ut i containeren og ville aldri mer være avgud.

Avgud. Jeg trodde at det var statuer. Gylne kongehoder og sånt. Men TV - en var det også. Det hadde Torkild selv sagt. For den tok tid fra Gud. Tid, som man ellers ville bruke til å prise ham. 

Etter et stykke tid kom far slepende med en ny avgud. Med fjernkontroll og alt (s29).

Silvia vokser også opp med stefaren Sæbjørn, som ikke er noe enkel person å ha med å gjøre. Alle holder pusten og lister seg rundt han. Redd for humøret hans og hva han kunne finne på av ondskap. Sæbjørn er en pedofil som forgrep seg på Silvia, men også andre barn i bygda. Mange i bygden visste også om Sæbjørn og hans overgrep mot barn.  Her er en smakebit:

 Ruth fortalte om alt sammen. Sa at hele bygda var klar over at Sæbjørn var pedofil.

Magen min knøt seg.

"Er du klar over at ikke engang barna til hans egen sønn får lov til å være hjemme hos dere uten en voksen er med? Han er bestefaren deres! Ikke engang den nærmeste familien hans er i tvil om at Sæbjørn er farlig", sa hun. 

Jeg føler meg forrådt! Hvis andre barn ikke fikk lov til å være hjemme hos oss, hvorfor gjorde da ingen noe for at også jeg og broren min skulle slippe unna Sæbjørn? Var vi mindre verdt enn andre barn?Og hva så, om faren til Ruth drepte Sæbjørn? Hvem er det som skal skånes? (s 119).

 Ting forandrer seg. Silvi blir eldre og begynner og tenke mye over seg selv og hva hun står for. Hun vil finne mer ut om sin avdøde far og familie og begynner også å ta avstand fra det religiøse livet i menigheten.  Her er en smakebit:

Midt på siden var en artikkel, og overfor den et bilde av en mann med en bibel. Utydelig og i svart-hvitt. "AV EVANG. HENRIK HANSEN". Det var han! Faren min! Med slips og fin jakke. Høy panne og svart hår. Han så snill ut. Lignet faktisk litt på broren min. Hadde blide øyne. Endelig et bilde!Slik så han ut! (s 89).

 Moren til Silvia, motarbeider Silvia i sin søk etter informasjon om faren. Hun står mye alene, men begynner etterhvert å få svar på noen av spørsmålene om faren og familien hans. Hun møter dem. Hun går i kamp om hennes rett til arv etter faren,som moren holder henne fra.  Silvia går også inn på å få rettighetene til farens etternavn, noe som viser seg og ikke bare være enkelt. Underveis  gifter hun seg og skiller seg, og til slutt flytter hun til Norge.

Dette er en spesiell bok å lese. Jeg har som sagt tidligere jeg beundrer Silvia og boken hennes.

Det er en godt skrevet bok og du blir godt trekt inn historien. Du får gå gjennom mange av følelseregistrene dine gjennom boken. Til tider er den veldig tøft og du har lyst å gråte,  og andre ganger må du bare le litt (feksSæbjørn, men også over moren til Silvia. Du kan ta og føle på frustrasjonen til Silvia noen ganger gjennom boken der du får en følelse av at hun er fange i sitt eget liv. Så det er en sterk bok å lese.

Du følger Silvia fra en liten jente til en selvstendig og uredd dame. Det er herlig å få ta del i Silvia liv og se hvordan hun tar styringen etterhvert over sitt eget liv og lever det så etter sine ønsker. Beundringsverdig. Anbefaler alle å lese den for å lese om andres levde liv er alltid erfaringsrikt.

Litt om forfatteren:

 

Silvia Hendriksdóttir (f. 1978) er oppvokst på Færøyene. Hun bor idag i Norge, og debuterer som forfatter med si at du lyver. Den kontroversielle debutromanen har allerede vakt stor oppmerksomhet (Fra boken).

En smakebit på Søndag

En smakebit på Søndag

Koser meg veldig denne søndagen. Ute snør det og snør det, og jeg sitter inne og har akkurat kastet i meg en herlig frokost med hjemmebakt loff, druesalat og med gode kjøttpålegger og brie. Er mett, og nå skal jeg kose meg videre med bøkene mine og en kopp te. Liker ferie med samboeren. Mer avslappende kan det ikke bli. Latskapen lenge leve her i huset.

Har akkurat lest ferdig boken "Si at du lyver" av Silvia Hendriksdóttir, som var en tankevekkende bok. Kommer en anmeldelse av den om ikke så alt for lenge. Har denne søndagen tenkt og starte på to bøker. Den første er "The Moonstone" av Wilkie Collins og den jeg har tenkt å skrive et lite utdrag fra idag, "Ondskap", de henrettede i Norge 1815- 1876 av Torgrim Sørnes.

Ha en videre god påske alle sammen! Kos dere glugg (godt)!:)

Ondskap

Av Torgrim Sørnes

Boken tar for seg 39 kriminalsaker fra 1800 - tallet som endte med dødsdom og eksekusjon.

Gjennom disse historiene tegner Torgrim Sørnes et bilde av Norge som er lite kjent fra før. Det dreier seg oftest om mennesker fra de lave sosiale lag - husmenn, stimenn og løsarbeidere - fra miljøer preget av den dypeste fattigdom. Mange av ugjerningene har et bakteppe av sykdom og nød, knivslagsmål, pengebegjær, løsunger og fyll.

Forfatteren har studert rettsdokumenter og avisartikler og forteller om de rystende begivenhetene som førte til sammen 44 mennesker (fem kvinner og 39 menn) til retterstedet. Vi får et innblikk i motivene bak ugjerningene, detaljer om drapene, etterforskningen, rettsakene og vitnemålene. Og sist men ikke minst får vi følge de dømte til retterstedet og overvære halshuggingen. Her rapporteres det som delinkventenes siste ord så vel som skarpretterens og publikums reaksjoner (Fra bak boken).

Her kommer smakebiten:

Smakebiten er hentet fra de første sidene og den første saken.

Andersen Christensen Flatebydalen (1791 - 1815)

Andersen Flatebydalen slo med alle de krefter en full bondegutt i sine beste år, vel vant med kroppsarbeid, kunne stille opp med. Gang på gang lot han gryten hamre ned på det nå helt forsvarløse offeret, og han sluttet ikke før det nylig reparerte kjøkkenredskapet igjen gikk i stykker (s 16).

Andre bøker av forfatteren:

• Ondskap - De henrettede i Norge 1815-1876 (2009)
• Uten nåde. De henrettede i Norge 1783 – 1814 (2011)

 

Søndagen smakebit - Hvordan delta?

Det er bokbloggeren Flukten fra virkeligheten som arrangerer "En smakebit på søndag". Det er bare å gå inn på siden hennes og melde seg opp (Bare å trykk på bloggnavnet hennes).

Du trenger bare å åpne boken din du leser å finne ett utdrag som ikke er alt for avslørende av seg. Sett link på bloggen din som går til bokbloggeren Flukten fra virkeligheten og legg link tilbake til ditt bloggerinnlegg om boken på hennes side. Ved å være med kan du se hva andre leser og kanskje finner du noen andre bøker som du vil lese. Heller kanskje du vil oppdage en helt ny blogg.

Bokanmeldelse: Vinterstengt av Jørn Lier Horst

Vinterstengt 

Av Jørn Lier Horst

 Krimbokens handling:

Høsttåka ligger tett over kystlandskapet, og hyttene står med blinde vinduer mot den blygrå sjøen. Ove Bakkerrud skal ha en siste rolig helg på sommerstedet før vinterstengningen. Men han kommer frem til en hytte i kaos, herjet av innbruddstyver. Og på nabohytta: en mann mishandlet til døde.

Polititførstebetjent William Wisting har sett groteske drap før. Men desperasjonen han er vitne til I Stavern denne høsten, er ny for ham. Som om noen har alt å vinne, og veldig lite å tape. Derfor er det mot hans vilje at datteren line slår seg ned på en hytte ute i havgapet. uroen blir ikke mindre etter hvert som de finner flere ille tilredte lik i den forlatte skjærgården. Og fra himmelen faller det døde fugler (Fra bak boken).

Min mening om boken

Lånte boken nå til påske etter å ha lest veldig mange fine anmeldelser om boken. Siden dette var mitt første møte med forfatteren, så hadde jeg ikke så store forventninger. Jeg var mest spent på å se hva den hadde å tilby meg, og det ble ikke lite, for spennende var det. Leste boken veldig raskt. 

Jeg likte hovedpersonen  William Wisting. Han arbeider i politiet og er til daglig en vanlig mann med samboer og en voksen datter Line. Karakterene er troverdig og krimplottet i boken er også noe som kunne hendt i virkeligheten. Det liker jeg. 

 Selve krimplottet er også meget spennende og veldig underholdende og til tider litt morsom. Vi støtter på lik, dop, bankran, branner, mystiske døde fugler og vi besøker tyvenes marked i Litauen og møter en fuglekikker og programlederen og kjendisen Thomas Rønningen underveis.
Det er ikke mye dødpunkt i boken, men det er heller ikke slik at du blir overlesset med hendelser, så jeg synes forfatteren har greid å skape en god balanse i boken, og skapt en veldig spennende historie med ett godt plott, som det ikke er lett å løse selv. Jeg likte virkelig plottet, det var et herlig sammensurier av spennende hendelser, som skal flokes opp. Her er en smakebit fra boken:

Wisting svarte bekreftende. Han hadde aldri hørt om noe lignende , men så ikke noen annen forklaring. Det var åpenbart at de hadde med en sjeldent beregnende og farlig person å gjøre.
Det passet med det bildet lederen for etterretningsseksjonen ved Oslo politidistrikt hadde tegnet av Rudi Muller. Kynisk,kald og målrettet. Wisting kjente isingen fra nakken igjen. De måtte bruke tiden godt nå. De måtte ikke miste hodet. Ikke la frykten ta over (s123).

 Jeg liker alt i alt denne boken veldig godt. Boken er lettlest, men det er en del navn og holde rede på. Historien er også lett å følge, og jeg liker også historiene på privatfronten med Line. Line gjør det slutt med kjæresten og drar til familiens hytte for å skrive krimbok. Det er tydelig at William er glad i datteren og at de har ett tett far og datter forhold. 

Jeg gir boken 8 av 10 poeng. Hvorfor jeg ikke gir full pott er jeg faktisk litt usikker på, men jeg synes det er en veldig bra bok som er verd å bruke tiden på. Skal virkelig lese mer av denne forfatteren.

Litt om forfatteren:

Med sine spenningsromaner om politimannen William Wisting regnes nå Jørn Lier Horst som en av Norges fremste krimforfattere. Lier Horst arbeider som etterforskningsleder i Larvik, der han har vært siden 1995, og kjenner godt til både miljøet og metodene han skriver om. Handlingen i bøkene til Jørn Lier Horst er som hentet rett ut av en politimanns hverdag, både når det gjelder rutinene og dramatikken. Jørn Lier Horst er født 1970 i Bamble, og debuterte i 2004 med Nøkkelvitnet (Gyldendal).

Han fikk Bokhandlerprisen for Vinterstengt i 2011.

Andre bøker av forfatteren:

• Nøkkelvitnet. Krim 2004
• Felicia forsvant. Krim 2005
• Når havet stilner. Krim 2006
• Den eneste ene. Krim 2007
• Nattmannen. Krim 2009
• Bunnfall. Krim 2010
• Vinterstengt. Krim 2011
• (Gyldendal)