Lesesirkel bokanmeldelse - Hva skjedde med Esme Lennox?

Lesesirkel bokanmeldelse

Hva skjedde med Esme Lennox? Av Maggie O`Farrell

Foto:Aschehoug forlag

Vi er alle, tenker Esme, bare bærere som identiteter passerer gjennom: vi får låne trekk, gester, vaner, så leverer vi dem videre. Ingenting er vårt eget. Vi begynner i verden som anagrammer av våre forfedre (side 120)

Forlag: Aschehoug forlag

Original tittel: The Vanishing Act of Esme Lennox

Oversetter: Bodil Engen

Utgitt: 2014 

Sider: 240

Emne: Svik, asyl/sinnsykehus/psykiatrisk sykehus, rivalisering og familie

Kilde: Lånt på biblioteket, men ikke denne utgaven som er over. Fant ikke riktig bilde. Min bok utgave er fra 2007, så dette er en gammel bok ikke en ny en. 

...

Jeg har endelig fått bli med i en lesesirkel, det er noe jeg har hatt lyst til lenge. Har prøvd tidligere å være med på bibliotekets lesesirkler, men det har liksom ikke blitt til at jeg har møtt opp. Alt for skummelt med så mange fremmede! Særlig når man skulle ha dratt alene. 

Lesesirkelen hadde vårt første møte på onsdagskvelden. Det var utrolig koselig. Vi er fire venninner, som møtes over en liten matbit og litt god drikke, for å snakke om en bestemt bok, men også for å være litt mer sosiale sammen. Det var en kjempe idè, spør du meg, Anbefales! Første bok ut var "Hva skjedde med Esme Lennox?" av Maggie O`Farrell, og det var en perfekt lesesirkel bok på så mange måter: Den inneholdt et spennende tema, og er en bok man har masse å ta opp og prate om etterpå. Det ble mange fine diskusjoner rundt boken, for det var ikke bare bare å få med seg alt når man leste denne. Kan da røpe så mye at det er en nydelig skrevet bok, som absolutt burde leses av  flere. 

Iris får en dag en telefon fra det psykiatriske sykehuset i Cauldstone. Det viser seg at hun er henvist til å være verge for Euphemia (Esme) Lennox. En dame hun ikke har hørt om, før nå. Det viser seg etterhvert at det er søsteren til bestemoren Kitty. Kitty er selv i Alzheimer tåken, og er vanskelig å få noe informasjon ut av. Ingen i familien har hørt om Esme. Hun har vært innlagt i over 60 år, men nå skal institusjonen rives og Esme skal settes fri. 

Iris besøker Esme, og prøver å finne et sted for henne, men det ender med at hun tar henne med hjem til seg.

Iløpet av historien får vi ett tilbakeblikk på hvordan søstrenes oppvekst var i India på 1930-tallet. I India opplever de en dramatisk hendelse, som setter seg dypt i Esme. Familien flytter deretter til Edinburg, der døtrene forberedes til å finne seg en mann å gifte seg med, slik at de kan skape seg en familie. Men ting er ikke lett for Esme for hun blir som 16 åring sendt til et psykiatrisk sykehus. Hva som skjedde med Esme Lennox? Det får vi absolutt svar på underveis, men det er ikke en godhjertet historie. Det er en historie om svik, rivalisering, og om hvordan datidens normer, regler og levesett gjorde at mange ikke kunne leve fullt ut som ønsket.

...

Jeg hadde planer om å frese raskt gjennom denne boken, siden jeg ikke hadde tid å starte med å lese boken før bare noen få dager før møtet. 240 Sider, er jo ingen ting, tenkte jeg. Der tok jeg feil. Dette er virkelig ikke en bok man suser igjennom, man må rett og slett ha tungen rett i munnen for ellers var det veldig lett og ramle forbi viktige detaljer. Boken her røper ikke så mye direkte, så her må man virkelig lese mellom linjene. Ikke bare må man lese mellom linjene, men man også henge seg med på de bråe vendingene i tid boken tar hele tiden. Vendingene kommer tett. For plutselig går du fra nåtid (Iris) og over til erindringer Kitty har tilbake i tid (som er noe oppstykket pga sykdommen alzheimer). Her måtte man være våken. Boken er ikke delt opp i kapitler i det hele tatt, så det blir ikke de mange pausene man er vant til. Vendingene og mangelen på kapitler irriterte meg veldig i begynnelsen, men etter en stund når jeg fikk orden på både personene, og ble vant til de plutselige vendingene, da begynte jeg virkelig å like historien og boken. Jeg ble da rett og slett sittende helt oppslukt med den. 

Faktisk lenge siden jeg har lest en bok som har utfordret meg så mye lesemessig, dette er virkelig god litteratur. Forfatteren tar oss lesere virkelig på alvor, og utfordrer oss!

Høres kanskje litt skummelt ut å kaste seg over en slik bok, men jeg kan si for min del var denne boken absolutt verdt all min lesetid. Jeg kunne nesten ha tenkt meg å lese den en gang til, for jeg tror jeg hadde fått med meg enda mer av boken. Kan nå si at jeg ikke fikk med meg alt som skjedde i boken, og da var det jo kjempeflott at jeg fikk fylt ut tomrommene ved å snakke med de andre som også hadde lest den. Det var jo en del forvirringer og spørsmål som måtte oppklares underveis, dette er en bok du vil snakke med andre om etterpå, helt klart, og spesielt om slutten for den er veldig åpen for tolkning. 

Jeg liker at historien går fra 1930-tallet og frem til idag. Jeg liker virkelig å høre om skjebnene til de som havnet på psykiatrisk sykehus, og hvor lite som skulle til for å havne der. Det er jo bare helt utrolig, og det er jo ikke så lenge siden det var slik, det er rystende å tenke på. Det var jo vanlige kvinner som var innelåste med Esme, og ingen av dem var "gale". Det var kvinner som ikke passet inn i datidens levesett, og kanskje ikke fulgte opp familiens ønsker om hvordan de skulle oppføre seg. Esme selv tror jeg havnet der bare fordi hun bar på en sorg, og derav trakk seg ofte inn i sin egen verden. Hun hadde også andre ønsker for fremtiden, som at hun ville studere, i stede for å gifte seg, hun vil klatre i trær i stede for å sitte pent, i fine klær, og bare være til pynt. Hun var vel den rake motsetningen til søsteren Kitty, som ønsker både og gifte seg, og få barn. Kitty var rett og slett et drømmeeksemplar av et barn på den tiden, mens Esme skilte seg kraftig ut. Noe som kanskje var litt farlig. Hvorfor hun var der i 60 år, har ett annet svar. Så det må du lese boken for å få svar på. 

Dette er en vond bok å lese, når det faktisk synker inn at Esme har sittet hele 60 år på asylet, et helt liv, så svir det i hjerteroten for Esme, men det er så mye annet vondt som skjer i denne boken, som får hjertet til å svulme helt for Esme! Esme opplever virkelig svik i denne boken, på flere hold. Boken handler mye om søstrene. Hun elsker søsteren Kitty, men elsker Kitty søsteren like mye igjen? Kan da si at dette er en virkelighetsnær bok, med lite klisjeer. Språket er enkelt, men historien er sterk. 

Jeg vil ikke røpe så mye om boken, for selv leste jeg den uten og vite så mye om den, og det synes jeg var helt perfekt. Anbefaler denne boken på det varmeste!

En av mine beste leseopplevelser i år! 

...

Siden vi alle falt virkelig for denne boken, så ble vi så nysgjerrige på den neste boken forfatteren har kommet ut med på norsk: "Hånden som først holdt min", og den gleder jeg meg virkelig å lese. Kommer nok til å sammenligne denne boken veldig, med den jeg nylig har lest. Håper virkelig den er like god!